Forbrukertilsynet
v/direktør Trond Rønningen
Sak nr: 22/3801-227

08.02.2023

Vedr. pålegg om å gi opplysninger – varsel om løpende tvangsmulkt, jf. mfl § 34 jf. mfl § 41 tredje ledd

Viser til tilsynets brev av 6. februar, hvor det er satt en svarfrist på kun 4 dager. Jeg vil først påpeke at 4 dagers svarfrist er oppsiktsvekkende kort og jeg kan ikke se for meg at dette er vanlig prosedyre fra tilsynets side. Jeg tviler på om det er praktisk mulig, eller i det hele tatt innenfor tilsynets mandater å operere med så korte frister.

Innledningsvis er det en henvisning til tidligere korrespondanse i saken, senest min e-post av 5. januar 2022. Jeg antar det menes 5. januar 2023, som er dato for sist sendte brev fra min side. I og med at det formodentlig er dette brevet det vises til, synes jeg det er underlig at ingen ting fra brevet nevnes i det følgende. I nevnte brev avslutter jeg med følgende avsnitt:

En temmelig åpenbar konklusjon virker å være at vi ser på samme problemstilling, men med helt ulike øyne. For å få en fruktbar dialog hvor helt sentrale elementer ikke overses, ber jeg om at saken løftes til et høyere nivå. Jeg avslutter av den grunn gjennomgangen og besvarelsen av din oversendelse og avventer at Barne- og familiedepartementet eller andre ansvarshavende kommer på banen.

Jeg ser at tilsynets siste brev av 6. februar ikke som de foregående er signert av Krakeli og Bjønnes, men av Trond Rønningen og Bente Øverli, henholdsvis direktør og avdelingsdirektør for Forbrukertilsynet. Krakeli står fremdeles som saksbehandler og mitt svarbrev bes sendt hennes e-post.

Min hensikt med å få ansvarshavende på banen var, som jeg skrev i nevnte avsnitt, å få en fruktbar dialog hvor helt sentrale elementer ikke overses. Nå som tilsynets direktør og avdelingsdirektør for tilsynsavdelingen har signert brevet, tillater jeg meg derfor å minne om helt sentrale elementer, som hittil er blitt oversett eller i det minste unngått besvart fra tilsynets side. Jeg vil her påpeke at jeg kun har brukt 2 av de tildelte 4 dagene på å besvare brevet, slik at tilsynet om ønskelig kan komme tilbake til meg innen min tildelte 4 dagers frist. Viser for øvrig til at det i brevet nevnes at jeg vil ha 3 dagers frist på å klage på et eventuelt pålegg. Jeg forventer at tilsynet frastår fra å dele ut pålegg inntil saken er gjennomgått på en måte der også mine synspunkt og innspill blir kommentert.

Selv om mye av dette inngår i den foregående dialogen, er det et knippe helt sentrale elementer som er oversett, eller i det minste unngått besvart. Jeg vil i det følgende punktvis fremholde for meg sentrale elementer i saken og ber om at disse behandles i tilsynets neste brev:

• Dieselgate-skandalen i seg selv er godt kjent og også det faktum at Volkswagen til nå har brukt over 400 milliarder kroner på å gjøre opp for seg rundt om i verden.
• Da skandalen ble avdekket i 2016, var USA først ut med å få ryddet opp. Volkswagens tanke den gang, var at de i Europa kun skulle utbedre motorene, mens de i USA ikke kom unna erstatninger og heving av kjøp. I Norge har Volkswagen, gjennom Harald A. Møller AS fortsatt å hevde dette, og norske forbrukermyndigheter, sammen med NAF, har sagt seg enige med Volkswagen. Dette er svært overraskende, med tanke på at den tyske rettssaken, som innlemmet bileiere fra store deler av Europa, vant frem mot Volkswagen i Tyskland 28. februar 2020. Den gang var det kun de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland som fikk erstatning (15% av nybilpris, noe som utgjorde et snitt på 3.200 euro per bil).
• Jeg hadde med 1.000 norske eiere i den tyske saken, men vi som ikke hadde kjøpt bilen ny i Tyskland, ble fra EU bedt om å ta saken videre i våre egne land. Dette var på vårparten 2020. Det er altså viktig å merke seg at mitt videre arbeid med saken er på oppfordring fra EU. Dermed er det svært urovekkende at norske forbrukermyndigheter til stadighet er ute og advarer mot deltakelse og mitt arbeid generelt.
• Høsten 2020 engasjerte jeg, på EUs oppfordring, norsk advokat og en gruppe på 186 deltakere har siden den tid blitt håndtert av ham. Som resultat av at Volkswagen var lite imøtekommende, ble saken etter hvert overlevert Forbrukerklageutvalget. Som det står i punkt 3.5 i Tildelingsbrev til Forbrukertilsynet 2022, skal saksbehandlingstiden for saker hos Forbrukerklageutvalget være under 3 måneder. Nevnte gruppe har ligget til behandling i over et år, uten at nevneverdig fremdrift er å spore. Det siste meg bekjent, er at brevet jeg mottok fra EU-kommisjonen 11. november 2022, er oversendt Forbrukerklageutvalget i anledning saken (mer om dette under). Jeg ser for øvrig at tidsfristen om 3 måneder er tatt bort i tildelingsbrevet av 2023, men vår sak er altså svært gammel og vi forventer fremdrift.
• Seieren i Tyskland var et viktig gjennomslag. Volkswagen måtte altså gjøre opp for seg økonomisk overfor bileiere i Europa, det var ikke lenger snakk om kun en utbedring.
• De som kjenner til motorer, kan fortelle at det å utbedre en motor for å redusere utslipp, uten å gjøre en større ombygging av selve motoren, er en øvelse som er dømt til å mislykkes. Dersom utslippene skal reduseres fra en eksisterende motor, betyr det at de må samles i motoren. Det er hundrevis av eiere som har henvendt seg til meg og fortalt hvordan motoren er blitt tilsotet, hvordan bilen er blitt dårligere, mer trafikkfarlig ved at den er upålitelig og hvordan regelmessig utskifting av EGR-ventil og andre deler som ødelegges av at forurensningen beholdes inne i motoren har bidratt til svært kostbart bilhold – flere har måttet punge ut med rundt 20.000 kroner hver gang EGR-ventil må skiftes. Dette er effekter av den såkalte utbedringen, men Volkswagen hevder disse problemene ikke er relatert til den såkalte utbedringen og skyver kostnadene over på kundene sine. Flere kundehistorier er å lese på bloggen vår: https://bilklager.no/bilbloggen/
• Etter seieren i Tyskland, ble det etter oppfordring fra EU igangsatt en rekke initiativ rundt om i Europa, men i Norge fortsatte forbrukermyndighetene og NAF å hevde at norske eiere kun hadde rett på utbedringen. Det ble til og med advart mot å delta i det eneste initiativet for å oppnå en erstatning i henhold til EUs oppfordringer. Tilsynet er selvsagt kjent med at EU ved flere anledninger har vært ute og kritisert Volkswagen for at de har brukt så lang tid på å gjøre opp for seg i resten av Europa, samt at de forventer at andre europeiske eiere skal motta det samme som tyske eiere, altså 15% av nypris. Som kjent mener EU at samtlige berørte europeiske eiere skal kompenseres, men i min erfaring er det kun de som krever erstatning som får det – slik var det også da jeg kjørte klagesaker mot DNB, Tesla og Nordic Securities, samt de hundrevis av flypassasjerene jeg hjalp gjennom tjenesten Flyklager.
• Den stadige frarådingen mot å delta i klagesaken Dieselgate, for å kunne oppnå den erstatningen EU mener eiere har rett på, har gjort arbeidet med å bistå svært utfordrende. Et veldig godt eksempel er TV 2-artikkelen fra 16. januar i år, der både tilsynet og NAF nok en gang kritiserer arbeidet og fraråder fra deltakelse. TV 2-artikkelen er tidligere omtalt her: https://bilklager.no/2023/01/26/tv-2-omtaler-bilklager-no/
  
  Jeg vil her minne om at jeg ved flere anledninger i løpet av de siste årene har henvendt meg til forbrukermyndighetene og bedt dere engasjere dere på forbrukernes vegne. Mine henvendelser er sjelden blitt besvart og de gangene de er blitt besvart, er de blitt avvist.
• Etter at eierne fra England og Whales vant frem i mai 2022, begynte flere å øyne et håp om at det var mulig å få en erstatning også i Norge. Flere sluttet seg til klagesaken, men tilsynet hevdet fortsatt at det ikke var noe å hente, godt samstemt med NAF og Volkswagen: https://dinside.dagbladet.no/motor/null-kroner-til-norske-eiere/77014569
• 21. september 2022 fant jeg meg nødt til å henvende meg til Europas øverste forbrukermyndighet, for å få den bekreftelsen jeg trengte for å kunne få saken i mål på vegne av alle deltakerne i klagesaken. Jeg sendte da et brev til EU-kommisjonens justiskommisær, Didier Reynders: https://bilklager.no/2022/09/21/dieselgate-brev-til-eu-kommisjonen/
• 11. november 2022 mottok jeg endelig bekreftelsen på at også norske eiere har rett på erstatning, i tillegg til utbedringen: https://bilklager.no/2022/11/11/dieselgate-bekreftelse-fra-eu-kommisjonen/
• Her kan det nevnes at brevet fra EU-kommisjonen og lederen for Europas øverste forbrukermyndighet, kort tid etter ble sendt tilsynet fra hele 772 av deltakerne i klagesaken: https://bilklager.no/2022/11/12/dieselgate-brev-fra-deg-til-forbrukertilsynet/
  
  Det ble også sendt NAF, Motor og flere av de største norske mediehusene. Det ble imidlertid ikke skrevet et ord om saken noe sted. Vi hadde nå fått bekreftet at norske eiere har rett på erstatning og vi vet fra før at EU mener denne skal utgjøre 15% av nypris.
  
  I Tyskland utgjorde dette 3.200 euro. I Norge, hvor bilprisene i snitt er rundt 50% høyere enn de tyske, burde erstatningen dermed utgjøre et snitt på 4.800 euro per bil, eller i overkant av 53.300 kroner med dagens kurs.
  
  Med tanke på at Volkswagen har latt de norske eierne vente i snart 7 år på erstatning, er det naturlig å legge til forsinkelsesrenter fra da vi vant frem i Tyskland (28.02.2020). Ved bruk av regjeringens kalkulator for forsinkelsesrenter, utgjør rentene frem til dags dato 13.455 kroner. Den gjennomsnittlige erstatningen i Norge blir da 66.769 kroner.
  
  Om samtlige berørte eiere skulle motta denne erstatningen, ville dette samlet utgjøre i overkant av 9,6 milliarder kroner. Som en kan se på klagesakens nettside, https://bilklager.no/dieselgate/, er det kun 5.700 norske eiere som hittil har rettet krav. Dette er færre en 4% av dem som ifølge EUs øverste forbrukermyndighet har rett på erstatning i Norge. Grunnen til at ikke flere har rettet krav, er blant annet norske forbrukermyndigheters gjentatte formaninger om at man ikke har krav på noe, samt at man bør holde seg langt unna Dag Rune Flåten og hans Dieselgate-sak.
• Dersom tilsynet ikke er kjent med det, vil jeg informere om at EU så sent som i juni 2022 oppfordret det enkelte land til å bistå eierne med å få den erstatningen de har rett på, samt også fastsette erstatningsbeløpet. Tilsynet burde være kjent med dette, i og med at 320 av klagesakens deltakere har sendt dere dette per brev: https://bilklager.no/2023/01/22/brev-fra-deg-til-forbrukertilsynet/
  
  Som dere kan lese i brevet, ble spanske myndigheter kort tid etter pålagt av en nasjonal domstol å kontakte hver enkelt av de berørte spanske bileierne og informere om at de kunne kreve erstatning. Videre, i og med at spanske myndigheter, som norske, tidligere kun hadde bedt eierne om å få utbedret bilene og unnlatt å informere om retten til erstatning, ble de spanske eierne tildelt en frist på ytterligere 5 år, frem til 2026, for å rette kravet.
  
  Spanske myndigheter hadde altså opptrådt like feilaktig som norske – nesten. Det som skiller norske forbrukermyndigheter fra forbrukermyndighetene i øvrige europeiske land, er at de norske i tillegg til ikke å ha gjort jobben sin også har lagt mye innsats i å advare mot deltakelse hos dem som har valgt å gjøre jobben for dem.
  
  Jeg har som nevnt henvendt meg til tilsynet, Forbrukerrådet og NAF ved en rekke anledninger de siste årene, for å få dere til å komme over på forbrukernes side. Jeg har informert om utviklingen i andre land, bestemmelser og uttalelser fra EU, men hver gang er jeg blitt avvist og videre har dere fortsatt å advare mot meg og arbeidet.
  
  Jeg nevnte TV 2-artikkelen av 16. januar. Samme dag som artikkelen ble publisert, mottok jeg et brev fra Volkswagens advokat Kjetil H. Johansen ved Advokatfirma DLA Piper Norway DA, der han skriver følgende:
  
  Vi noterer oss at Forbrukertilsynet tidligere har advart forbrukere om din forretningsmodell og frarådet norske bilkunder om å melde seg på dine tilbud om klagehjelp. Vi er også informert om at Forbrukertilsynet har mottatt en rekke forbrukerklager mot selskapet ditt og forretningsmodellen din.
  
  På bakgrunn av det ovenstående har vi på nåværende tidspunkt ingenting å tilføye til dine krav og anmodninger om å fremlegge forlikstilbud. Vi vil avstå fra å respondere på eventuelle fremtidige lignende henvendelser.
• Tilsynets handlinger i saken går dermed direkte ut over norske forbrukere – nettopp de som er grunnlaget for tilsynets eksistens. Deres oppgave er å bistå norske forbrukere, ikke motarbeide dem, i saker der de kjemper for sin rett nettopp som norske forbrukere.
  
  Det er for meg helt greit at dere ikke liker mine metoder, mitt vesen eller hva det skulle være, men dere er nødt til å ta inn over dere at jeg gjør denne jobben nettopp fordi at dere ikke gjør den. Og, jobben gjøres på oppfordring fra EU. Det var dere som skulle bistått forbrukerne i denne saken, ikke jeg. All den tid dere har latt være å gjøre jobben deres, har jeg valgt å gjøre den – fordi jeg kan. Jeg har ved flere tidligere anledninger bistått norske forbrukere. Dette har dere aldri kommentert, bortsett fra å fremstille det som lite sannsynlig eller usant. Det er svært enkelt for tilsynet å få bekreftet disse tingene. Faktisk har dere for flere år tilbake fått tilsendt, fra mitt daværende regnskapskontor View Ledger, bekreftelse på at jeg hjalp DNB-kunder til å få flere hundre millioner kroner i erstatninger etter at de var lurt inn i eiendomsfondet DnB NOR Eiendomsinvest.
  
  Jeg har bedt dere kontakte DNB for å få bekreftet om jeg snakker sant eller ikke. Jeg har også bedt dere kontakte advokatene jeg brukte mot Tesla og Nordic Securities, for å få bekreftet om jeg snakker sant eller ikke.
  
  I nevnte TV 2-artikkel fra 16. januar i år, oppfordret jeg journalisten til å gjøre det samme. Han svarte med at han ikke hadde noe behov for å bevise om jeg snakket sant eller ikke. Det endte med at advokaten fra Nordic Securities-saken ringte journalisten og fortalte om hvordan han hadde fått saken levert på et sølvfat og at saken aldri ville blitt løst uten min innsats. Han ba også om å bli sitert på at denne typen saker var svært vanskelige og at de ikke ville blitt tatt tak i om ikke noen som meg valgte å ta støyten. Journalisten tok ikke med noe av det advokaten sa. Det var visstnok ikke relevant. Saken var en såkalt drittpakke, hvor tilsynet gjorde et godt tilskudd til det endelige resultatet.
  
  Jeg ser at Krakeli i sin e-post av 6. februar skriver at tilsynet har mottatt 133 nye klager på mitt arbeid. Det er ikke så rart, når dere legger ut oppslag på nettsidene deres og i tillegg bidrar til svertende artikler i landets største medier. Det er egentlig rart dere ikke har mottatt flere klager, for befolkningen lytter til myndighetene. Selv har jeg, mens vår hittil lite fruktbare dialog har foregått, mottatt flere tusen nye påmeldinger til klagesaken. Dette har dere selv dokumentasjon på, da dere til stadighet bruker skjermdumper fra Bilklager sine nettsider i forbindelse med brevutvekslingen vår.
• Nevnte TV 2-artikkel av 16. januar er samtidig en gavepakke. Det er nemlig ingen tvil om at norske medier, NAF og norske forbrukermyndigheter fremdeles fraråder fra å delta i klagesakene jeg kjører. Dette er nyttig med tanke på foreldelse. Om man skal kreve erstatning, er det slik at man har en viss tid på seg og denne begynner å løpe etter at man visste eller burde visst at man var lurt og hadde rett på erstatning.
  
  Norske forbrukere har aldri hatt noen mulighet til å vite at de har rett på erstatning, ikke før brevet fra EU-kommisjonen av 11. november 2022. Dette er første gang noen andre enn meg uttaler at også norske eiere har rett på erstatning. Uttalelsen kommer altså fra Europas øverste forbrukermyndighet og trumfer dermed alle forhenværende uttalelser fra norske forbrukermyndigheter.
• Dermed kunne altså norske bileiere vite om sitt rettmessige krav den 11. november i fjor, men det er likevel ikke slik at de burde vite om det. For hvordan kunne de vite at jeg hadde mottatt et brev fra EUs justiskommisær som i aller høyeste grad angår dem?
  
  For å få brevet og denne svært viktige bekreftelsen ut til de berørte, har nærmere 1.000 av klagesakens deltakere videresendt brevet til tilsynet, NAF, Motor og flere av landets største medier, men budskapet er ikke videreformidlet derfra.
  
  Jeg er avskåret fra å annonsere på sosiale medier – dette skjedde som et resultat av at jeg markedsførte klagesaken Dieselgate på Facebook for noen år siden. Det skulle jeg altså ikke ha gjort.
  
  Hvordan kan jeg nå ut med dette viktige budskapet som de ansvarshavende lar være å formidle? Jeg får ikke videreformidlet gjennom de ansvarshavende. Jeg får det ikke på trykk noe sted og jeg får heller ikke markedsført det gjennom ordinære kanaler.
  
  Dette er altså det samme budskapet som spanske myndigheter ble pålagt å gå ut med, for å informere den enkelte berørte, så sent som i juni 2022.
  
  Jeg skriver om det på nettsiden, men det er naturlig nok kun deltakere som leser det som legges ut der.
  
  Arbeidet gjøres på oppfordring fra EU og jeg har kommet til at eneste mulige løsning har vært å sende SMS.
  
  Jeg har altså valgt å sende SMS for å informere norske forbrukere om at de har rettmessig krav på til sammen nær 10 milliarder kroner. Dette skulle norske forbrukermyndigheter i henhold til EU har opplyst den enkelte om: https://www.rtve.es/noticias/20220602/abogado-general-ue-reconoce-derecho-pedir-indemnizacion-escandalo-del-dieselgate/2357843.shtml
  
  Jeg har tatt kostnaden med å gjøre dette og som resultat blir jeg hengt ut – av de ansvarshavende – som en kjeltring i mediene. I tillegg ser jeg at dere nå truer med minimum 5.000 kroner i ukentlige bøter om jeg ikke oversender detaljert informasjon om utsendelsene innen 10. februar i år.

Nå som øverste ansvarshavende innad i Forbrukertilsynet er kommet på banen, ber jeg om at punktene over gjennomgås og at jeg får et nytt brev, der vi formodentlig kan innlede en fruktbar dialog i forhold til det å hjelpe berørte norske bileiere med å få den erstatningen de har krav på. Som tidligere nevnt, mener jeg at det var nettopp forbrukermyndighetene som burde informert eierne om rettighetene de har på erstatning. Min klagesak innlemmer nær 6.000 av de berørte eierne og jeg kommer til å følge disse til de har mottatt sin rettmessige erstatning. Det er en enkel sak for forbrukermyndighetene å nå ut med bekreftelsen fra EU-kommisjonen og det er også enkelt å engasjere seg på forbrukernes side i saken. Slik det er nå, brukes tilsynets uttalelser av motparten, for å unngå å kompensere norske eiere.

På vegne av de nær 6.000 norske forbrukerne jeg representerer, ber jeg Forbrukertilsynets direktør, Trond Rønningen, sørge for at tilsynet fra nå av bidrar til at norske forbrukere får den erstatningen EU har bestemt de skal ha, samt at tilsynet i henhold til EUs oppfordringer bidrar til å fastsette og inndrive selve erstatningsbeløpet. Jeg vil selv være behjelpelig på alle mulige vis, slik at også norske eiere omsider kan få lagt denne saken bak seg. I og med at arbeidet med å bistå norske forbrukere i denne saken er utført på oppfordring fra EU, der norske ansvarshavende – inkludert Forbrukertilsynet – ikke bare har unnlatt å gjøre jobben de er satt til å gjøre, men i tillegg har motarbeidet og kritisert arbeidet og sakens realiteter, bes det også om en offentlig, godt synlig beklagelse og renvaskelse.

Det er som nevnt 2 dager igjen av min tildelte 4 dagers svarfrist, så jeg tillater meg først å invitere til en fruktbar dialog, før tilsynet eventuelt vurderer å bøtelegge meg for etter beste evne å utføre et arbeid på EUs oppfordring, for norske forbrukere.

Med tanke på at flere av deltakerne kan ha ønske om å lese brevutvekslingen, er brevet lagt ut her: https://bilklager.no/2023/02/08/forbrukertilsynet-oker-presset-for-at-norske-bileiere-ikke-skal-fa-erstatning/
Der er det også åpnet for kommentarer, som i så fall vil være å finne helt nederst i innlegget.

Med hilsen
Dag Rune Flåten
Bilklager.no
info@bilklager.no