Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Søk på ""
Det offentlige passer på det offentlige - forbrukeren må passe på seg selv
Klagesaken mot Nordic Securities ble påbegynt i 2017 og var unnagjort i løpet av et år. Alle vant og alle ble fornøyd. Myndighetenes sak ble påbegynt samtidig og blir trolig ferdig om et par år ... sannsynligvis uten noen vinnere.
22. august publiserte E24 artikkelen Nordic-gründerne har fått dato for ankesak: Må vente ett år. Bildet over er hentet fra en artikkel tilbake i 2017, der jeg ble intervjuet av TV 2s Sturla Dyregrov - saken har nemlig holdt på en stund.
Kortversjonen
Klagesaken mot Nordic Securities ble påbegynt i 2017 og var unnagjort i løpet av et år. Alle vant og alle ble fornøyd.
Myndighetenes sak ble påbegynt samtidig og blir trolig ferdig om et par år ... sannsynligvis uten noen vinnere.
Det var kortversjonen, men det er mer til historien..
Forhistorien
Da jeg i 2017 ble oppmerksom på Nordic-saken, var jeg nylig ferdig med min til da største klagesak; DnB NOR Eiendomsinvest, hvor rundt 7.000 DNB-kunder var lurt inn i et råttent DNB-fond og påført et tap på flere milliarder kroner. Selv om Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Finansklagenemnda og mediene advarte mot både meg og klagesaken, klarte vi å hjelpe rundt 1.500 DNB-kunder til å få tilbake et sted mellom 500 millioner og 1 milliard kroner. I løpet av 2 1/2 år ringte vi til rundt 3.000 av DNB-kundene og tilbød vår hjelp. Halvparten av disse takket ja til hjelpen, mens resten var overbevist om at vi var svindlere og skurker - de hadde lest advarslene fra forbrukermyndighetene og mange hadde i tillegg sjekket med DNB, som advarte på det sterkeste mot å ta imot vår hjelp. 97% av sakene våre vant frem - det var bare de som jobbet som investeringsrådgiver i DNB eller hadde egne investeringsselskap som ikke fikk erstatning - de burde visst bedre. I snitt fikk folk tilbake 70% av investeringen. Resten tapte nesten alt, for fondet var selvsagt pill råttent. Dette minner kanskje litt om en fersk DNB-sak, der de nok en gang har skrudd sammen et pill råttent fond, solgt det som svært trygt og påført kundene enorme tap: https://www.dn.no/marked/svensk-eiendomssmell-for-dnb-fond/2-1-1497172
På grunn av all kritikken fra myndighetene, engasjerte jeg advokatfirmaet Hjort for å gjennomgå virksomheten vår. Det jeg ikke visste, var at Advokatforeningen allerede hadde gjennomgått virksomheten vår to ganger. Jeg mener det var Finansklagenemnda og Forbrukerrådet som hadde "best" oss inn. Advokatforeningen hadde gitt oss tommel opp begge gangene, men ingen hadde fortalt meg noe om dette. Dermed brukte jeg millioner av kroner på først å rådføre meg med noen av landets dyreste advokater (som selvsagt meldte tilbake at jeg burde bruke advokater i alle klagesaker), for så å engasjere advokater i alle kommende saker. På klagesaken mot DNB, der 97% av kundene våre vant frem, hadde mine ansatte og jeg gjort hele jobben.
Meglerhuset Nordic Securities og luftslottet Nordic Group
Da jeg ble oppmerksom på Nordic-saken, kom jeg i kontakt med advokat Tore Jarl Hjelseth (https://hjelseth-adv.no/) og vi ble raskt enige om hvordan det hele kunne håndteres. Jeg satte opp klagesaken og samlet inn deltakere - så mange som mulig av de 200 som hadde blitt lurt til å kjøpe aksjer i Nordic sitt luftslott. Hjelseth ble engasjert til å håndtere den rettslige prosessen.
De fleste takket nei til å delta - de hadde fått med seg kritikken fra myndighetene. På dette tidspunktet visste selvsagt både Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet, Finansklagenemnda og mediene veldig godt at jeg hadde vunnet frem i norgeshistoriens desidert største klagesak (DNB-saken), men dette ble ikke nevnt med et ord. Forbrukertilsynet ba en gang om bevis for at det var sant, noe de fikk tilsendt fra vårt daværende regnskapskontor. De fulgte ikke opp med nye spørsmål, men kom heller aldri med noen bekreftelse.
Veldig mange av de 200 Nordic-aksjonærene ønsket først å delta, men de trakk seg etter å ha sjekket med Forbrukerrådet. Det endte med kun 21 deltakere. Hjelseth gjorde en strådelde jobb og vi vant frem. Hele saken tok et års tid: https://www.dn.no/marked/nordic-securities/the-nordic-group/erik-egenas/inngar-forlik-i-massesoksmal-mot-nordic-securities/2-1-541413
Finanstilsynet og Økokrim
Jeg vet ikke om et eneste etisk og moralsk høyverdig meglerhus, men Nordic Securities var ille - nesten like ille som Pareto Securities. Pareto var imidlertid fredet og har alltid fått holde på som de ville. Jeg begynte en gang i 2015 å snuse på noen Pareto-saker, men da fikk jeg en anonym telefon ... dersom jeg hadde livet kjært, burde jeg styre langt unna Pareto (og en del andre)..
Etter at Finanstilsynet hadde avdekket at meglerhuset Nordic Securities hadde solgt aksjer i morselskapet Nordic Group til 200 av kundene sine, ble de fratatt konsesjonen. Dermed var aksjene i morselskapet null verd og aksjonærene tapte store summer. Meglerhuset var, som bakmennene, fra Bergen og de hadde en veldig rik, lokal onkel - jeg mener å huske det var enten Mohn eller Friele, men vedkommende slapp av en eller annen grunn å bli dratt inn i det hele. Uansett, Finanstilsynet slaktet meglerhuset og rapporterte funnene til Økokrim, som straks igangsatte etterforskning. Dette var altså tilbake i 2017.
Begge bakmennene, Endre Tangenes og Erik Egenæs, hadde supt inn millioner av kroner på at meglerhuset dyttet deres egne aksjer over på godtroende kunder. Det var disse to som havnet i søkelyset og de ble ETTER FEM ÅR, i september i fjor, dømt til nærmere fire år i fengsel, samt til å betale 6,3 millioner kroner i bøter - kravet fra Økokrim var på 21,8 millioner.
De anket dommen og det tok så retten nesten et år å bestemme seg for om de skulle få ny behandling eller ikke. Dette er nå avgjort, men de må vente ENDA ET ÅR på anesaken. Dermed har saken holdt på i SYV ÅR når anken endelig begynner. Myndighetenes behandling er selvsagt finansiert av skattepenger, så moroa vil ha kostet fellesskapet nærmere 50 millioner kroner når anken endelig starter. Dette er selvsagt i tillegg til hovedpersonenes egne advokatutgifter.
Hva om
Det er ingen tvil om at Tangenes og Egenæs brukte Nordic Securities til å dytte egne aksjer over på godtroende kunder, og det til fantasiprising. Det var derfor vi kjørte klagesaken mot Nordic Securities og bakmennene. Det endte med et forlik, noe som betyr at saken ble avsluttet FØR den havnet i retten. Selv om kostnadene var betydelige, var de selvsagt bare smuler i forhold til saken som Økokrim kjører. Dessuten var det deltakerne i klagesaken som betalte for det hele, sammen med meg. Det var også de som fikk erstatning da vi vant frem. Selv fikk jeg et suksesshonorar, altså betalt for å vinne. Deltakerne fikk ikke dekket hele investeringen, men de fikk noen millioner kroner på deling. Dessuten hadde de ingen risiko, da denne ble tatt av meg. En veldig hyggelig historie.
Og så har vi myndighetene sin versjon, som er en ren katastrofe. Fokuset deres er nemlig ikke ofrene, men gjerningsmennene. Da jeg gikk i gang med å hjelpe ofrene, var myndighetene ute og advarte. Det førte til at de fleste lot være å delta i klagen. Forferdelig trist, for vi vant selvsagt frem - saken var jo åpenbar. Selv om Økokrim trolig ender med å vinne frem, vil retten ta med i betraktningen at gjerningsmennene allerede har fått mye av straffen sin i form av å ha vært utestengt fra næringslivet, svartelistet i banker og så videre. Ofrene får naturlig nok ingen ting, for gjerningsmennene har tappet alt av reserver på å sloss mot Økokrim gjennom syv år.
Derfor, HVA OM forbrukermyndighetene heller hadde fokusert på å hjelpe OFRENE den gangen? Eller, hva om de i det minste hadde latt være å advare mot å delta i klagesaken? De kunne selvsagt OPPFORDRET ofrene til å delta i klagesaken, men det ville gjerne være å be om for mye. Uansett kunne historien vært veldig annerledes om myndighetene hadde handlet mer fornuftig og mer i ofrenes interesse.
Paralleller?
Det heter seg at det ikke er noe nytt under solen, men at historien gjentar seg. Alt som skjer i dag, det har skjedd før..
Om vi eksempelvis skulle se på noen av mine pågående klagesaker, så kan vi kanskje se noen likehter?
Da det ble klart at Volkswagen hadde jukset med utslipp fra dieselbilene sine, begynte myndighetene rundt om i verden å ta tak i saken. Jeg jobbet jo med klagesaker, så jeg fulgte selvsagt spent med på hva norske forbrukermyndigheter foretok seg. Ingen ting.
Nok en gang endte deg meg at jeg selv tok tak i saken og i juni 2016 lanserte jeg klagesaken Dieselgate. Du verden for en støy det ble.
Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF har siden den gang vært svært aktive med å ADVARE norske bileiere mot å delta i klagesaken. Norske eiere hadde ifølge dem ikke rett på noen erstatning, kun å få utbedret motoren.
Du kan trykke deg inn på klagesakene Dieselgate og Dieselgate 2.0 for å lese mer, men faktum er at EU-domstolen har BESTEMT at alle som enten har eid eller fortsatt eier en bil der det er jukset med utslipp, har rett på erstatning. Dette gjelder ikke bare Volkswagen-merkene (VW, Audi, SEAT, Skoda og Porsche), men ALLE BILMERKER.
I tillegg til at EU-domstolen har bestemt dette, har EU-kommisjonen TO GANGER bekreftet dette i brev til meg. Alt dette er publisert i tidligere innlegg her på bloggen.
Videre har EU bestemt at nasjonale myndigheter er PÅLAGT å hjelpe bileierne til å få erstatningen de har rett på. Dommen er selvsagt videresendt både forbrukermyndighetene og NAF.
Så da skulle man kanskje tro at norske forbrukermyndigheter og NAF trer støttende til? Neida, de hevder FREMDELES at norske bileiere ikke har rett på noe annet enn utbedringen. Dette til tross for at EU faktisk har bestemt at den såkalte utbedringen er ULOVLIG og at bilene FORTSATT forurenser ulovlig mye OG at de til og med risikerer avskilting!
Dermed er det fortsatt slik at forbrukerne må passe på seg selv. Vi har interesseorganisasjoner (som NAF), hvor man betaler for å være medlem. Vi har forbrukermyndighetene, som finansieres gjennom skattepenger, men når ingen av dem gjør jobben sin, da må vi gjøre den selv.
Vi kommer nok til å vinne frem. EU har allerede bestemt at vi har rett på erstatning og de ligger som kjent noen hakk over norske myndigheter. Gjennom Oljefondet er staten fjerde største eier i Volkswagen, så vi får håpe de kommer seg helskinnet gjennom det hele. Hvis ikke, blir det vel mulig å skyte inn noen ekstra skattekroner. Uansett, det skal bli veldig godt å få saken i mål - både Dieselgate (som går mot Volkswagen-merkene) og Dieselgate 2.0 (som går mot resten av bilmerkene - alle jukset selvsagt).
Det er mye mer å skrive om Nordic-saken og resten av sakene, men det får vente til en annen gang..
Other Stories
Ny appell til Borgarting lagmannsrett
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
Appell til Borgarting lagmannsrett
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar