Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Søk på ""
Klage på forbudsvedtak
De første norske Dieselgate-sakene har ligget til behandling hos Forbrukerklageutvalget siden 2020. Forbrukerklageutvalget er en del av Forbrukertilsynet. Denne uken kom endelig dommen og vi vant frem.
De første norske Dieselgate-sakene har ligget til behandling hos Forbrukerklageutvalget siden 2020. Forbrukerklageutvalget er en del av Forbrukertilsynet. Denne uken kom endelig dommen og vi vant frem.
Utvalget har riktignok ikke fått med seg EU-domstolens kjennelse av 21. mars i år, der det ble fastslått at berørte bileiere kan velge mellom prisavslag eller å heve kjøpet. I stedet har utvalget dømt at bileierne skal få tilbakebetalt utlegg de har hatt i etterkant av de såkalte utbedringen. I tillegg ble Møller og Volkswagen dømt til å betale forsinkelsesrenter. I praksis betyr dette at mange av bileierne vil få 2 GANGER utleggene.
Dette er positivt, men langt fra godt nok. Vi har allerede innledet gruppesøksmål ved Oslo tingrett for resten av Dieselgate-deltakerne. I skrivende stund teller gruppen 9.486 deltakere. Med oss på laget har vi det tyske advokatfirmaet Dolce Lauda, som har bred erfaring med Dieselgate ved at de bistår bileiere i en rekke europeiske land.
I retten vil selvsagt EU-domstolens bestemmelser bli vektlagt og forventningsvis temmelig styrende.
Samme uke som Forbrukerklageutvalget kom med første Dieselgate-dom i norsk sammenheng, kom Forbrukertilsynet med et forbudsvedtak. De presterte samme uke å forby meg å informere berørte bileiere om retten til erstatning. Dette kan oppfattes som en smule søkt, all den tid de selv er PÅLAGT fra EU-domstolen å gjøre nettopp dette, informere berørte bileiere om retten til erstatning. Ikke nok med det - de er i tillegg pålagt å hjlepe dem til å motta erstatningen de har rett på.
I Norge har imidlertid forbrukermyndighetene latt være å informere om retten til erstatning. De har faktisk, siden utslippsjukset ble kjent i 2016, til stadighet vært ute med feilinformasjon om at norske eiere ikke har rett på erstatning. Dette til tross for at de har fått oversendt brev vi har mottatt fra EU-kommisjonen der norske bileieres rett til erstatning er blitt bekreftet.
Med bakgrunn i dette - og mer - så jeg meg derfor nødt til å klage på forbudsvedtaket.
Jeg mener det må være i strid med EU-lovgivningen. Du må gjerne lese brevet (limt inn under) og legge inn dine egne kommentarer.
Dagens brev til Forbrukertilsynet:
Dag Rune Flåten
Bilklager.no
Forbrukertilsynet
Ved saksbehandler Anne Lene Lindeland
Deres ref. Sak nr: 22/3801-285
22. september 2023
KLAGE PÅ FORBUDSVEDTAK
Jeg viser til Forbrukertilsynets brev av 20. september 2023, der dere forbyr meg å sende SMS med informasjon om rett til erstatning i forbindelse med blant annet Volkswagens utslippsjuks, også kjent som Dieselgate.
Grunnet norske forbrukermyndigheters manglende gjennomføring av aktiviteter pålagt fra EU-domstolen, er vedtaket åpenbart lovstridig. Jeg ser meg derfor nødt ikke bare til å klage på vedtaket, men også se bort fra det faktum at dere i det hele tatt kom i skade for å fatte vedtaket.
Forklaringen ligger i selve innholdet, altså mitt informasjonsarbeid i forhold til norske bileieres rettigheter. Da skandalen med juks på utslipp fra dieselmotorer ble kjent i slutten av 2015, ble det igangsatt ulike initiativ verden over for å få ordnet opp i ulovlighetene, samt sikre erstatning til de berørte bileierne. Norge utmerket seg ved å ikke gjøre noe som helst, noe som resulterte i at jeg i juni 2016 igangsatte klagesaken Dieselgate. Jeg hadde allerede flere års erfaring med denne typen arbeid.
Etter å ha satt meg inn i saken, publiserte jeg en oversikt over rundt 20 bilmerker som var blitt tatt med buksene nede. Etter pålegg fra Forbrukertilsynet, måtte jeg fjerne disse oversiktene fra nettsidene. Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og NAF var til stadighet ute i mediene og kommenterte at norske bileiere slett ikke hadde rett på erstatning. Videre ble det advart både mot meg som person og deltakelse i klagesaken. Det endte med at jeg i 2018 så meg nødt til å flytte utenlands.
Som dere vet, sørget jeg for at 1.000 norske bileiere deltok i den felles-europeiske rettssaken mot Volkswagen. Saken gikk i Tyskland og var initiert av tyske forbrukermyndigheter og det tyske «NAF». Saken ble igangsatt i 2018 og våren 2020 vant vi frem. Det var imidlertid kun de som hadde kjøpt bilen ny i Tyskland som fikk erstatning den gangen – resten av oss ble av EU oppfordret til å ta saken videre i våre egne land.
Grunnet norske forbrukermyndigheters vedvarende kritikk og påstander om at norske eiere ikke hadde rett på erstatning, var det vanskelig å mønstre bileierne. Høsten 2020 klarte jeg likevel å overlevere en gruppe på 186 berørte eiere til advokat Ola Fæhn ved Forbrukeradvokaten. Etter noen innledende runder med Møller og Volkswagen, endte saken hos Forbrukertilsynet og deres klageorgan, Forbrukerklageutvalget.
I statuttene kunne en den gang lese at saksbehandlingstiden var inntil 3 uker, men det varte og rakk. Vi ble enige om at dere først skulle behandle 5 pilotsaker, mens resten ble satt på vent.
Rundt om i verden utviklet saken seg. I flere og flere land vant bileierne frem og mottok erstatning. Flere norske bileiere ønsket å delta og det ble til at jeg samlet en ny gruppe i tillegg til deltakerne som stod i kø hos Forbrukerklageutvalget.
EU-kommisjonen var flere ganger ute og oppfordret Volkswagen til å gjøre opp for seg i resten av Europa; samtlige berørte europeiske bileiere måtte få erstatning på lik linje med de tyske.
Antallet deltakere fortsatte å vokse. Jeg sendte fra 2020 en rekke brev både til Møller og Volkswagen, der jeg informerte om antall deltakere, kravet om erstatning og om utvikling i saken. Kravene ble konsekvent avvist og det endte med at de viste til kritikken fra nettopp Forbrukertilsynet og påberopte seg retten til ikke lenger å besvare mine henvendelser. Jeg henvendte meg til forbrukermyndighetene og NAF for støtte, men ble avvist.
I september 2022 henvendte jeg meg direkte til EU-kommisjonen og deres justiskommisær Didier Reynders, som er leder for Europas øverste forbrukermyndighet. 11. november 2022 kom svaret. For første gang fikk vi bekreftet at også norske eiere hadde rett på erstatning, i tillegg til den såkalte utbedringen.
Bekreftelsen ble sendt forbrukermyndighetene, NAF og norske medier, uten resultat.
22. mars 2023 fikk jeg et nytt brev fra EU-kommisjonen. På nytt ble retten til erstatning bekreftet, men i tillegg fikk vi opplyst at EU-domstolen dagen i forveien hadde bestemt at alle bileiere rammet av utslippsjuks hadde rett på erstatning – ikke bare Volkswagen-kunder. Videre, at nasjonale myndigheter var pålagt å hjelpe eierne å få erstatningen de hadde rett på. Myndighetene ble til og med bedt om å beregne selve erstatningen – så sant de beregnet den høyt nok, bemerket EU-domstolen.
Dette var svært oppløftende nyheter og alt ble naturligvis oversendt forbrukermyndighetene, NAF og mediene – men også denne gangen ble vi møtt med øredøvende taushet.
Jeg innledet et samarbeid med det tyske advokatfirmaet Dolce Lauda, som har bred erfaring med Dieselgate, og bistår bileiere i en rekke europeiske land. I samråd med advokatene kom vi til at vi ville foreta fristavbrytende tiltak senest 14. juli 2023.
Jeg kontaktet Forbrukertilsynet, for å forhøre meg om deres løsning, Forbrukerklageutvalget, var aktuell. I møte med en rekke ledere fra Forbrukertilsynet, ble jeg anbefalt å i stedet ta saken til retten i form av et gruppesøksmål. Jeg fikk i møtet opplyst at behandlingen av de 5 pilotsakene snart var ferdig – altså behandlingen av de første norske Dieselgate-sakene. Samme dag valgte tilsynet overraskende nok å legge ut nok en advarsel om meg og arbeidet.
14. juli ble stevning sendt Oslo tingrett. Det var da 8.815 deltakere i klagesaken. I og med at gruppesøksmål ble innledet, er det fortsatt mulig å melde seg på. Antall deltakere er i dag 9.486.
Gjennom det siste halvannet året opplyser Forbrukertilsynet å ha mottatt 336 klager fra personer som har mottatt SMS med informasjon om retten til erstatning og tilbud om gratis deltakelse i klagesaken. Jeg vil her nevne at majoriteten av disse klagene er bevisst fremprovosert. Dersom tilsynet ikke til stadighet hadde vært ute med advarsler mot meg og arbeidet, med feilaktige opplysninger om retten på erstatning, ville antallet klager trolig vært tilnærmet null.
Tilsynet har fattet vedtak om å bøtelegge meg med 5.000 kroner for hver SMS jeg sender, uten i forkant å ha fått samtykke til å sende SMS. På spørsmål opplyser tilsynet at dette også gjelder om mottaker er takknemlig for å motta SMSen og velger å delta i klagesaken. Jeg vil altså bli bøtelagt med 5.000 kroner om jeg informerer en uvitende forbruker om retten til erstatning og deretter gratis hjelper ham til å motta denne erstatningen. Både informasjonsjobben og bistanden er omfattet i EU-domstolens kjennelse av 21. mars 2023, der nasjonale myndigheter ble pålagt å bistå bileierne. Forbrukermyndighetene bryter EU-loven og velger å bøtelegge meg for å frivillig tre inn og utføre arbeidet som de i utgangspunktet er pålagt å utføre. Dette er nødt til å være lovstridig.
Slik jeg forstår GDPR-lovgivningen, kan man sende en SMS uten forhåndssamtykke dersom nytten av SMSen er større enn belastningen. Man kan vanskelig argumentere for at det er en stor belastning å motta en SMS med informasjon om rettigheter, der en samtidig får oversendt en lenke til en nettside med utfyllende informasjon. Om man leser informasjonen og velger å delta, må man aktivt foreta seg noe for å melde seg på – og dette er altså helt gratis. Man kan imidlertid svært enkelt argumentere for nytten av å motta nevnte SMS. Grunnen er at man i utgangspunktet var uvitende om retten til erstatning. I tillegg er informasjonsjobben lovpålagt fra EU-domstolen, men ikke utført av de som har fått ansvaret. De nevnte klagene fremprovoseres gjennom en vedvarende publisering av feilinformasjon fra forbrukermyndighetenes side, der de misbruker sin tillit i samfunnet til aktivt å villede forbrukeren.
EU-kommisjonen bekreftet i brev av 22. mars i år at EU-domstolens kjennelse dagen i forveien også gjelder for Norge, deriblant myndighetenes pålegg om å bistå bileierne til å få sin rettmessige erstatning.
Ifølge EU-dommen kan bileiere velge mellom å kreve prisavslag eller heving – det siste om de fremdeles eier bilen. Det gjennomsnittlige kravet fra de 9.486 deltakerne, er på 99.482 kroner. Til sammen beløper dette seg til 943.686.252 kroner. Totalt er det over 144.000 norske biler som er rammet i saken. Resten av dem ville trolig valgt å delta om de visste at også de hadde rett på erstatning. De vet det ikke, fordi forbrukermyndighetene lar være å informere. Videre, dere opplyser – stikk i strid med EU-lovgivningen – at man ikke har rett på erstatning.
Forbrukerklageutvalget ble ferdig med behandlingen av de 5 nevnte pilotsakene samme uke som forbudsvedtaket ble besluttet. Dommen fra Forbrukerklageutvalget var at bileierne hadde rett på erstatning. Riktignok har utvalget hoppet bukk over EU-domstolens klare bestemmelse om at man har rett på erstatning fordi man har eller har hatt en bil hvor det er jukset med utslipp. I stedet har utvalget gitt eierne erstatning for utlegg de har hatt i etterkant av den såkalte utbedringen. I tillegg er de blitt tilkjent forsinkelsesrenter. Satsen på forsinkelsesrenter er såpass høy, at dette for mange eiere i praksis vil bety at de tilkjennes 2 ganger utleggene i erstatning.
Forbrukerklageutvalget synes ikke være informert om at EU-domstolen har bestemt at den såkalte utbedringen var ulovlig og at bilene dermed fortsatt er ulovlige. Dette vil selvsagt belyses i det allerede initierte gruppesøksmålet ved Oslo tingrett.
Forbrukerklageutvalgets dom er positiv for de berørte bileierne, men den går ikke langt nok. Det er ikke nok å få tilbakebetalt utleggene med renter, man har ifølge EU-domstolen rett på prisavslag eller heving.
Dommen fra Forbrukerklageutvalget, som er en del av Forbrukertilsynet, slår altså fast at norske berørte bileiere har rett på erstatning. Dette er stikk i strid med hva Forbrukertilsynet hevder i alle sammenhenger og det bekrefter nok en gang at arbeidet med klagesaken Dieselgate både har vært riktig og viktig siden det ble igangsatt i juni 2016. Det er dermed uforståelig hvordan Forbrukertilsynet kan bekrefte retten til erstatning og samtidig ilegge meg forbud mot å informere berørte bileiere om retten til erstatning.
Jeg ber om bekreftelse på at dere frafaller nevnte forbudsvedtak og håper på en snarlig tilbakemelding.
Med hilsen
Dag Rune Flåten
Bilklager.no
På vegne av 12.058 norske bileiere som krever sin rettmessige erstatning fra Volkswagen og andre.
Other Stories
Ny appell til Borgarting lagmannsrett
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
Appell til Borgarting lagmannsrett
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar