Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Søk på ""
Appell til Borgarting lagmannsrett
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Vi er inne i en spennende tid i Den Norske Dieselgate-saken. Avgjørelsene som nå skal tas er svært viktige, men de ligger utenfor vår kontroll. Borgarting lagmannsrett har nå gruppesøksmålene våre til vurdering. Det retten skal avgjøre, er i første omgang om søksmålene våre skal få gå for norsk rett eller ikke. At dette kan være et usikkerhetsmoment, har fått enkelte til å reagere - blant annet noen som kaller seg Det Norske Folk. Vi publiserte et brev vi mottok fra Det Norske Folk i vår forrige artikkel, Om vi setter prislapp på sannheten. Det er kommet en rekke kommentarer på artikkelen, så den traff gjerne en nerve hos enkelte norske bileiere.
I dag publiserer vi enda et brev vi har mottatt av Det Norske Folk, denne gang med tittelen Appell til Borgarting lagmannsrett. Dette er altså IKKE en tekst vi har skrevet selv, men en tekst vi har fått tilsendt. I og med at den forrige teksten fra Det Norske Folk virket å engasjere våre lesere, velger vi altså å publisere også følgende mottatte tekst. Vi har ikke redigert noe som helst i teksten, men gjengir den akkurat slik den ble mottatt. Resten av denne artikkelen er den mottatte teksten. Under teksten følger kommentarfeltet, og du er selvsagt hjertelig velkommen til å gi uttrykk for dine meninger.
Her følger teksten fra Det Norske Folk:
APPELL TIL BORGARTING LAGMANNSRETT
På vegne av norske bileiere, rettsstaten - og Norge selv
Kjære førstelagmann og meddommere ved Borgarting lagmannsrett.
Dere står nå overfor en avgjørelse som vil definere langt mer enn ett gruppesøksmål.
Den vil definere hvilken rettsstat Norge ønsker å være. Og den vil definere hva slags dommere dere velger å være i dette øyeblikket av historien. For dette handler ikke bare om motorer, utslippsverdier eller bilmodeller.
Dette handler om troverdighet, tillit og lovens sjel. Ni år. Ett system. Én mann som holdt stand. Denne kampen startet i 2016. I ni år har tusenvis av norske bileiere ventet, håpet og holdt fast. I ni år har Volkswagen trentert, utsatt og gjentatt de samme argumentene – argumenter de allerede har tapt på i land etter land.
I denne tiden har én mann – Dag Rune Flåten – båret et arbeid som egentlig skulle vært løftet av NAF, Forbrukerrådet og norske myndigheter. Han har brukt tid, liv, helse og egne midler på å gjøre jobben staten skulle gjort. Han står ikke her for seg selv, men for 144.000 berørte nordmenn.
Det er ni år med dokumentasjon, bevis, dommer og utvikling. Og nå ligger alt dette i deres hender. Europa har bestemt. EU har bestemt. Bare Norge står igjen. EU-domstolen har slått fast at bilene var ulovlige fra starten av. EU-kommisjonen har bekreftet at dommen også gjelder for Norge. Europeiske land har kalt bilene tilbake, betalt ut milliarder, og gitt rettferdighet til sine innbyggere.
Italia har gjort det.
Spania har gjort det.
Tyskland har gjort det.
England og Wales har gjort det.
Bare Norge står igjen. Og det skyldes ikke mangel på bevis eller uklar lov. Det skyldes et system som har latt økonomi få siste ord. Millionkravet dere vurderer er ikke rettssikkerhet. Et sikkerhetskrav på flere millioner kroner – ved inngangen til en sak av denne størrelsen – er ikke et nøytralt verktøy. Det er en økonomisk barrikade som stenger folket ute. Som Dag Rune selv sier: “Retten har alt den trenger. Dette er ikke nye argumenter – bare gjentakelser.”
Å avvise saken nå, etter ni år, fordi folket ikke har råd til å tape, vil ikke beskytte rettsstaten — det vil skade den. Konsekvensene – for Norge, for folket, og for dere tre som avgjør
Dette er et historisk øyeblikk. Ikke en rutineavgjørelse. Hvis dere velger å avvise saken, vil det få konsekvenser som strekker seg langt utover Dieselgate: Dere vil skape presedens for at en hel befolkningsgruppe kan fratas sin EU-gitte rett fordi en sak er “for dyr”. Dere vil sende et signal om at det norske rettssystemet er mer opptatt av budsjettdisiplin enn av mennesker. Dere vil gjøre økonomi til filteret som avgjør hvem som får rett og hvem som får avslag. Dere vil i praksis belønne Volkswagen og Møller for å trenere saken i nesten ti år. Dere vil svekke tilliten til domstolene – nettopp i den tiden Norge trenger den mest. Og den tyngste konsekvensen av dem alle: Dere vil stå igjen som dommere som ikke ville høre Norges største forbrukersak – til tross for at hele Europa allerede har dømt den. Når en rettsstat prøves, prøves også dommerne som vokter den. Beslutningen dere nå skal ta, vil ikke forsvinne i arkivene. Den vil bli stående. I fagmiljøene. I offentligheten. I historien.
Når dere en dag ser tilbake på denne saken, vil dere måtte spørre: Var rettferdighet viktigere enn risiko? Var lovens formål viktigere enn lovens formaliteter? Var folkets rett større enn konsernmaktens strategi?
Historien er brutal på dette punktet: Den glemmer ikke hvem som sto ved døren da folket ba om å bli hørt.
Den glemmer ikke hvem som valgte trygghet fremfor plikt. Den glemmer ikke hvem som lot teknikalitet vinne over sannhet. Men historien løfter også frem de som turte. De som åpnet døren.
De som valgte rettferdighet, selv når systemet presset i motsatt retning. Og nettopp derfor er dette øyeblikket større enn selve saken: For i møtet mellom folket og konsernmakten, mellom ni år med arbeid og ett øyeblikk av avgjørelse, står deres navn — og deres integritet — igjen.
Det finnes bare to mulige spor videre: Enten blir dette kjent som dagen Borgarting stengte døren for 144.000 norske bileiere som EU allerede har gitt rett. Eller blir dette dagen Borgarting åpnet døren, og minnet Norge på at rettferdighet ikke skal kjøpes, men praktiseres.
Vi ber dere – i respekt, men med urokkelig klarhet: Åpne døren. La saken behandles. Ni år er nok. Bevisene er klare. Europa har talt. Norge må ikke bli landet som lot systemet beskytte seg selv, mens folket sto utenfor og ba om å bli hørt.
La sannheten slippe inn.
La dere stå på riktig side av historien.
La denne saken bli behandlet – i åpenhet, i verdighet, og i tråd med det en rettsstat skal være.
Other Stories
Ny appell til Borgarting lagmannsrett
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
Appell til Borgarting lagmannsrett
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Arne Jørgen Løvland
29.11.2025
Jeg forstår at mange ble skuffa i forrige uke - meg inkludert - da anken for gruppe to og fire ble stansa. Jeg har forstått at noen tok til pennen i sinne. Det forsvarer jeg ikke, for den som virkelig står på for oss, fortjener ikke å bli skjelt ut. Det jeg ville si, er at når et sender ut negative skriv, er det lurt å være pedagogisk sånn at folk ikke går helt i kjelleren. Sjøl har jeg investert flere titusener av kroner, og vet at tålmodigheten snart betaler seg. Uten deg Flåten, hadde vi ikke hatt en sak. Vår motstander har "intet" forsvar, derfor går de på mannen (Flåten) i stedet for å angripe sakskomplekset. En slik hersketeknikk brukes ofte av dem som ikke har en sak - de spiller ballen over gjerdet i håp om at vi skal følge etter. Det har aldri Flåten gjort, men holdt seg til saken, saken og saken. Derfor Dag Rune Flåten, takker jeg deg av hele mitt hjerte og er svært takknemlig for at du holder ut med å jobbe for oss. Ha ei herlig helg.
Arne Jørgen Løvland
29.11.2025
Jeg forstår at mange ble skuffa i forrige uke - meg inkludert - da anken for gruppe to og fire ble stansa. Jeg har forstått at noen tok til pennen i sinne. Det forsvarer jeg ikke, for den som virkelig står på for oss, fortjener ikke å bli skjelt ut. Det jeg ville si, er at når et sender ut negative skriv, er det lurt å være pedagogisk sånn at folk ikke går helt i kjelleren. Sjøl har jeg investert flere titusener av kroner, og vet at tålmodigheten snart betaler seg. Uten deg Flåten, hadde vi ikke hatt en sak. Vår motstander har "intet" forsvar, derfor går de på mannen (Flåten) i stedet for å angripe sakskomplekset. En slik hersketeknikk brukes ofte av dem som ikke har en sak - de spiller ballen over gjerdet i håp om at vi skal følge etter. Det har aldri Flåten gjort, men holdt seg til saken, saken og saken. Derfor Dag Rune Flåten, takker jeg deg av hele mitt hjerte og er svært takknemlig for at du holder ut med å jobbe for oss. Ha ei herlig helg.
Leif N
20.11.2025
Eg håper no at denne saken kan få ein lykkelig slutt, etter så mange år med opp og ned turer, Dag Rune Flåten har jobba og stått på, motivert, og samla troppene, gang på gang, så eg håpar at dommarane no ser kva som er rett å gjera, det at norske bileigarar får kjørt saken i ein norsk rett.
Svein Mathisen
20.11.2025
Etter å ha fulgt denne saken i flere år, og også bidratt økonomisk, er vi nå svært nær «målstreken». Jeg har tidligere vært optimist, men blitt skuffet gang på gang. At Forbrukermyndighetene og NAF ikke støtter denne saken, men derimot aktivt går ut og fraråder berørte bileiere å engasjere seg, er i seg selv en skandale. Vi snakker her om miljøkriminalitet av verste sort, som et av verdens største bilkonsern er ansvarlig for. Jeg minner om at flere toppledere i VW-konsernet i Tyskland er dømt til fengsels-straffer i flere år for dette. I alle land der saken har vært reist, har det endt med at VW har «betalt seg ut av saken» for å slippe ubehagelig publisitet. At saken kanskje avvises i Norge fordi bilklager.no ikke er i stand til å stille høy nok garanti for å betale sakskostnader ved et eventuelt tap, er jo smått absurd. Hvor stor er sjansen for å tape, når forbrukere i «alle andre» land har vunnet frem? Hva med miljøvern-organisasjoner og -myndigheter i Norge. Er ikke de opptatt av at miljøkriminalitet straffes? Om de ikke har engasjert seg til nå, kunne de kanskje stilt opp med garantier for å dekke eventuelle sakskostnader? Så kunne heller evt. en andel av et forventet erstatningsbeløp tilfalle garanti-stillerne? Uansett; for en ikke-jurist virker det meningsløst om Norge (som eneste land?) ikke skal få reise en sak som virker opplagt pga. manglende betalingsevne ved et eventuelt tap. Vi krysser fingre for at fornuft og rettferdighet seirer til slutt!!
Skriv en kommentar