Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Søk på ""
Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Innledning: Et rettshistorisk øyeblikk
I løpet av de neste to ukene vil trolig Borgarting lagmannsrett avgjøre om den norske Dieselgate-saken skal få prøves for retten. Ikke om Volkswagen har jukset — det er allerede bevist. Ikke om bileierne har krav på erstatning — det har EU-domstolen fastslått. Men om saken i det hele tatt skal få lov til å bli behandlet.
Mens vi venter på denne avgjørelsen, har noe bemerkelsesverdig skjedd: 1. januar 2026 trådte en rekke lovendringer i kraft som samlet øker friksjonen i rettssystemet. Samtidig har vi fått tilgang til dokumentasjon fra Tyskland som en gang for alle avliver myten om at Volkswagens software-oppdatering var «frivillig».
Dette er historien om hvordan spillereglene endres mens kampen pågår — og hvorfor det likevel ikke kan stoppe sannheten.
Del I: Lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2026
Takket være engasjerte sponsorer, har vi kunnet kartlegge de lovendringene som trådte i kraft ved årsskiftet. Endringene er formelt nøytrale, men får særlig betydning for store, komplekse sivile saker som vår.
Økte kostnader og gebyrer
Fra 1. januar 2026 øker rettsgebyret fra 1.314 kroner til 1.345 kroner. Salærsatsen økes til 1.375 kroner. Godtgjøring til tolker i rettsoppdrag reduseres fra 4/5 til 2/3 av salærsatsen.
Hver for seg er dette små justeringer. Samlet representerer de en økt økonomisk terskel for å føre saker.
Ny arkivlov
Den nye arkivloven erstatter loven fra 1992 og er tilpasset digital forvaltning. Det som er korrekt arkivert, blir autoritativt. Det som ikke er arkivert, blir vanskeligere å løfte som bevis.
I en sak som Dieselgate, der sentralt materiale er teknisk, historisk, og internt hos private aktører, blir bevisbildet i økende grad systemdefinert.
Nye lover for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret
Fra 1. januar 2026 gjelder nye lover for begge registre. Endringene gir ryddigere struktur, men også lengre ansvarskjeder og høyere krav til presisjon i bevisføringen.
Den samlede effekten: Systemfriksjon
Ingen enkeltendring avgjør saken. Samlet virker de trenerende — ved å øke friksjonen i prosessen før retten tar stilling.
En av våre sponsorer formulerte det treffende:
«Saken er ikke avgjort — men adgangen til full prøving er allerede påvirket.»
Dette er ikke et utslag av vilje, men av struktur. Kostnadsregimet er formelt symmetrisk, men reelt asymmetrisk: For forbrukere kan et tap få varige konsekvenser. For store aktører som Volkswagen bæres risikoen kollektivt eller forsikringsmessig.
Resultatet er trenering uten vedtak: ikke ved avslag, men ved belastning.
Del II: Software-oppdateringen var ikke frivillig
En av Volkswagens mest seiglivede myter er at software-oppdateringen etter Dieselgate var «frivillig» — en velvillig gest fra en ansvarlig bilprodusent som ønsket å rette opp sine feil.
Dette er løgn.
Tysk rettspraksis: Kjøreforbud ved nektelse
Vi har nå fått tilgang til en dom fra Verwaltungsgericht Düsseldorf datert 28. mars 2018 (sak 6 L 709/18). Dommen gjelder en Audi Q5-eier som nektet å gjennomføre software-oppdateringen.
Resultatet?
Kjøreforbud med umiddelbar virkning.
Retten slo fast at kjøretøy med EA189 EU5-motoren var «werksseitig vorschriftswidrig» — fabrikksmessig regelstridige. Uten oppdatering samsvarte de ikke med noen godkjent type.
Bileieren ble pålagt å levere inn skilt og vognkort. Bilen skulle avregistreres. Han hadde ingen valgmulighet.
Dr. Rodolfo Dolces forklaring
Dr. Rodolfo Dolce er advokat hos det tyske advokatfirmaet Dolce Lauda, som har omfattende erfaring med Dieselgate-saker. Han forklarer sammenhengen slik:
«If the software update had not been available, the Federal Motor Transport Authority would have had to take the vehicles off the road. Vehicles without the update were taken off the road.»
Og videre:
«Of course, VW could have chosen not to update the vehicles, but then it would have had to take all the vehicles back. They would then no longer have been suitable for road use or would have been decommissioned. This was not a realistic option.»
Med andre ord: Volkswagen hadde i praksis ingen valgmulighet. Enten utviklet de en oppdatering, eller så måtte de ta tilbake millioner av biler. Alternativ B var ikke realistisk.
Prosesskrivet til lagmannsretten
Den 9. januar 2026 leverte Advokatfirmaet Hjort prosesskriv til Borgarting lagmannsrett i både sak 1 (De som kjøpte bilen ny og fortsatt eier den) og sak 3 (De som kjøpte bilen ny, men ikke lenger eier den). I begge skrivene presiseres dette poenget:
«I prosesskrivet gir motparten uriktig inntrykk av at VW frivillig oppdaterte programvaren. VW ble pålagt av KBA (tyske veimyndigheter) å fjerne den opprinnelige programvaren som manipulerte testresultatene for utslipp av den giftige eksosgassen nitrogenoksid («NOx»).»
Og videre:
«Alle kjøretøyene med EA 189-motor måtte gjennomføre programvareoppdateringen for å fortsatt kunne brukes. Da KBA påla VW å fjerne den opprinnelige programvaren, mistet altså typegodkjennelsen sin virkning.»
Dette er ikke en fortolkning. Det er et faktum dokumentert i tysk rettspraksis.
Del III: Norge truet, men fulgte aldri opp
Her kommer det mest oppsiktsvekkende: Norge fulgte samme mønster som Tyskland — men bare halvveis.
VG, 16. oktober 2015
Like etter at Dieselgate-skandalen sprakk, skrev VG:
«Volkswagen-jukset: Vegvesenet: Blir ikke bilene fikset kan de bli avskiltet»
Norske myndigheter truet altså med samme konsekvens som Tyskland: Avskilting.
TV2/Broom, 17. august 2018
Nesten tre år senere spurte TV2/Broom Anita Svanes i Møller:
«– Risikerer norske eiere som ikke følger opp dette å få bilene sine avskiltet?» «– Nei, jeg er ikke kjent med noen planer for avskilting i Norge.»
Trusselen ble aldri fulgt opp. Norge lot ulovlige biler kjøre fritt.
To land, to utfall
| Land | Trussel om avskilting | Oppfølging |
|---|---|---|
| Tyskland | Ja | Ja — kjøreforbud gjennomført |
| Norge | Ja | Nei — aldri fulgt opp |
I Tyskland ble det reelle konsekvenser for dem som nektet oppdatering. I Norge fikk alle kjøre videre — uansett.
Dette reiser et ubehagelig spørsmål: Hvis bilene var så ulovlige at de måtte oppdateres, hvorfor ble det aldri konsekvenser for dem som ikke gjorde det?
Og hvis det ikke var konsekvenser — var bilene virkelig så ulovlige som myndighetene hevdet?
Svaret er at bilene absolutt var ulovlige. Men norske myndigheter valgte å se en annen vei.
Del IV: Ulovlige biler — uansett hva VW gjør
Her er den virkelige «fellen» som Volkswagen ikke kan unnslippe:
Scenario A: Biler UTEN oppdatering
Disse bilene har fortsatt den opprinnelige jukseprogramvaren som manipulerte testresultatene. De er åpenbart ulovlige.
Scenario B: Biler MED oppdatering
Den 25. september 2025 kom en tysk dom som slo fast at typegodkjennelsen for oppdaterte biler også er ugyldig. Oppdateringen rettet ikke opp feilen — den bare skjulte den på en annen måte.
Konklusjonen er uunngåelig
Uansett om bilen har fått oppdateringen eller ikke, er den ulovlig.
- Uten oppdatering: Ulovlig på grunn av jukseprogramvare
- Med oppdatering: Ulovlig på grunn av ugyldig typegodkjennelse
Norge har altså latt helt ulovlige biler kjøre på veiene i snart ti år. Først de med jukseprogramvare. Så de med en «oppdatering» som ikke rettet opp det egentlige problemet.
Volkswagen kan ikke vinne dette argumentet. De kan ikke late som at oppdateringen var frivillig når bileiere i Tyskland ble truet med kjøreforbud. De kan ikke late som at oppdateringen løste problemet når den bare skjulte det.
Del V: Hva betyr dette for lagmannsretten?
Borgarting lagmannsrett står nå overfor en avgjørelse som handler om langt mer enn fire gruppesøksmål.
Spørsmålet er ikke OM Volkswagen jukset
Det er udiskutabelt. Selskapet har erkjent det. Ledere har blitt fengslet. Hundrevis av milliarder er betalt i bøter verden over.
Spørsmålet er ikke OM norske bileiere har krav på erstatning
EU-domstolen har fastslått at bileiere har rett på kompensasjon. EU-kommisjonen har bekreftet at dette også gjelder Norge.
Spørsmålet er OM norske bileiere skal få prøve sine krav
Det er dette lagmannsretten nå skal avgjøre: Skal 144.000 norske bileiere få mulighet til å prøve sine legitime krav i norsk rett?
Ifølge senere opplysninger fra Volkswagen og Møller dreier det seg i virkeligheten om rundt 165.000 biler!
Eller skal prosessuelle innvendinger — reist av noen av Norges største advokatfirmaer på vegne av en konsern som beviselig har jukset — få blokkere veien til rettferdighet?
Motpartens strategi
I prosesskriv etter prosesskriv har Volkswagens advokater reist innvendinger. De argumenterer om foreldelse, reklamasjon, grupperepresentantens egnethet, kommunikasjonsordning.
Som Hjort formulerte det i sitt prosesskriv:
«Vi registrerer at motpartene fortsetter å reise en rekke prosessuelle innvendinger, også under henvisning til regler som først og fremst skal ivareta gruppemedlemmenes interesser. Samlet sett fremstår dette som et forsøk på å hindre en realitetsbehandling av legitime krav fra de samme potensielle gruppemedlemmene.»
Dette er kjernen: Volkswagen bruker prosessuelle regler — regler designet for å beskytte forbrukere — som våpen MOT de samme forbrukerne.
Del VI: Et rettssystem under press
Når vi ser lovendringene fra 1. januar 2026 i sammenheng med Dieselgate-saken, tegner det seg et urovekkende bilde.
Asymmetrien
På den ene siden: Enkeltpersoner som har kjøpt en bil i god tro. På den andre siden: Et multinasjonalt konsern med tilnærmet ubegrensede ressurser.
For forbrukeren er dette en stor sak — kanskje den største juridiske kampen i livet. For Volkswagen er dette en av hundrevis av saker verden over — en utgiftspost i et regneark.
Friksjonen
Hver dag som går uten avgjørelse, er en seier for Volkswagen. Hver prosessuell innvending som må besvares, er tid og ressurser borte fra sakens kjerne.
Lovendringene fra 1. januar 2026 legger ytterligere sten til byrden:
- Økte rettsgebyrer
- Strammere bevisregime
- Høyere dokumentasjonskrav
Alt dette rammer forbrukerne hardere enn det rammer Volkswagen.
Sannhetens pris
I november 2025 publiserte vi artikkelen «Om vi setter prislapp på sannheten». Poenget står seg:
Rettferdighet skal ikke være forbeholdt dem med dypest lommer. Sannheten skal ikke være avhengig av hvem som har råd til å føre den.
Men det er nettopp det som skjer når systemfriksjonen øker: De som allerede har ressurser, tåler belastningen. De som kjemper mot overmakten, knekkes av prosessen.
Del VII: Det store bildet
Internasjonalt gjennombrudd
Høsten 2025 var historisk for Dieselgate-saker internasjonalt:
- 10. september 2025: Nederland-forlik
- 25. september 2025: Tysk typegodkjenningsdom
- 22. desember 2025: Mercedes USA-forlik på 150 millioner dollar
Overalt i verden vinner forbrukere frem. Overalt — unntatt i Norge.
Norges posisjon
Norge har en unik mulighet til å vise at også vi tar forbrukervern på alvor. At også vi holder multinasjonale konserner ansvarlige når de jukser.
Alternativet er at Norge blir kjent som landet der Volkswagen slapp unna. Der 144.000 ... beklager ... 165.000 bileiere aldri fikk prøve sine krav. Der prosessuelle innvendinger trumfet materiell rettferdighet.
Det ville være en gedigen skamplett på norsk rettshistorie.
Avslutning: En appell til rettferdigheten
Kjære leser,
Hvis du har lest helt hit, forstår du kompleksiteten i det vi står overfor. Du forstår at dette handler om mer enn biler og penger.
Det handler om tillit til rettssystemet. Om at like regler skal gjelde for alle. Om at sannheten skal få komme frem — uansett hvor mektig motparten er.
De neste ukene vil Borgarting lagmannsrett ta sin avgjørelse. Vi vet ikke utfallet. Men vi vet hva som står på spill.
For 165.000 norske bileiere. For fremtidige forbrukersaker. For selve ideen om at rett skal være rett — uansett hvem du er oppe mot.
Uansett hvordan det går, har vi dokumentert sannheten. Software-oppdateringen var ikke frivillig. Bilene er ulovlige uansett. Norge truet med avskilting, men fulgte aldri opp.
Disse faktaene forsvinner ikke.
Og vi gir oss ikke.
Dag Rune Flåten Grunnlegger, Bilklager.no
Kilder og dokumentasjon
- Verwaltungsgericht Düsseldorf, 28.03.2018 (sak 6 L 709/18)
- Prosesskriv til Borgarting lagmannsrett, 9. januar 2026 (sak 1 og 3)
- Korrespondanse mellom Advokatfirmaet Hjort og Dolce Lauda Rechtsanwälte
- VG, 16. oktober 2015: «Volkswagen-jukset: Vegvesenet: Blir ikke bilene fikset kan de bli avskiltet»
- TV2/Broom, 17. august 2018: «Dieselgate: Nå tar de skiltene fra eiere som ikke følger opp»
- Regjeringen.no: Endringer i lover og regler fra 1.1.2026
- Lovdata: Her er regelendringene fra 1. januar 2026
Ønsker du å støtte kampen? Du kan bli sponsor på Bilklager.no eller melde din bil på Dieselgate-saken. SAMMEN ER VI STERKE!
Other Stories
Ny appell til Borgarting lagmannsrett
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
Appell til Borgarting lagmannsrett
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Kjell Marius Teigstad
12.01.2026
Jo lengre tid dette tar dess færre eier fremdeles bilen og utgiftene for VW vil dermed bli mindre når erstatning skal beregnes. For de kyniske er det kalkulator som bestemmer hva som blir rett. Regner helt klart med det er slike beregninger som gjøres for minimere utgiftene når dom eller forlik skal settes. Videre kjører jeg min egen boikott av involverte. Aldri mer vw, ikke Naf-medlemskap og dermed heller ikke magasinet motor. Stå på!!! Rettferdigheten må vinne frem til slutt....
Bluechips
12.01.2026
Ønsker å sitere en sjef vi hadde for mange år siden. Saken dengang gjalt lojalitet, og han sa de bevingede ord som jeg aldri klarer å glemme. Han sa:---Eg er lojal mot den som betaler mitt brød og mitt smør. Så hvem er det som betaler lønningene til aktørene i Rettsvesenet?
Jonny Johansson
12.01.2026
Jeg ønsker en rettferdig prosess og likebehandling Norge som i EU. Er ikke rettferdigheten den samme i rettssystemet i Norge som i EU? Hvorfor er ikke det norske rettsvesenet interessert i det? Hva er en rettsstat verdig i Norge? - Er den drevet av forbrukerøkonomi og lommebøker? VW har bedrevet med juks som er bevist. EU-domstolen har fastslått at bileiere har rett på kompensasjon, og de har bekreftet at dette også gjelder i Norge. Myndighetene/regjeringen anbefalte oss forbrukere å kjøpe miljøvennlige dieselbiler da jeg kjøpte min Passat, de lurte meg til det!! Eller vil det norske rettsvesendet og norske stat sitte der med skjegget i postkassen når denne saken går videre til EU-domstolen? Nå håper jeg at rettferdigheten og likebehandlingen seirer..
Einar Marås
12.01.2026
Vi som ikke fikk den varen vi betalte for, må vel denne gangen få kjørt saken vår. De tidligere rundene vi har hatt i rettssystemet vår har kostet oss milioner av kroner. Hvem skal refundere dette? Vi har jo rett på å få kompensasjon når varen vi kjøpte ikke holder mål. Nå må norsk rett gjøre det vi har rettssystemet for. Nemmelig å stå opp for rettferdigheten.
Tom Robert Iversen
12.01.2026
Årsaken til at Norske bileiere sammen med Flaaten i mange år er blitt neglisjert og manipulert er sammensatt og stygg. Vår felles bilhistorie Vitner om en tid med moralsk forfall ikke minst innenfor jussens eget regelverk. En annen sannhet som er underkommunisert er statens involvering ,eller mangel på åpenhet og ærlighet. Jeg tenker konkret på at den Norske stat har i mange år vært en kjempe nasjonalt og internasjonalt som investor i vw-konsernet . I praksis ser vi at den Norske stat ved våre politikere velger å ri vw sin gullhest i stedet. Skammelig!!!!
Finn Johansson
12.01.2026
I 2026 ble det i Høyesterett besluttet att saksøkerne i saken mellom en gruppering av saksøkere mot Fredrikstad kommune "saken"slapp å betale saksomkostninger..grunnet forholdet mellom liten og stor..Privat gruppering mot stor kommune..Kommunen vant saken ..Saksøkere slapp saksomkostninger..
Jostein Skretting
12.01.2026
Det norske rettsvesen står overfor den enkleste avgjørelsen noensinne. Bilindustrien med sine jukserier taper i land etter land. I Norge er rettsvesenet redd for å svekke den sterkestes part. Det betyr alt selv om vi har rett, kan retten i Norge gi kapitalistene rett, altså den sterkeste rett. Det kalles også et korrupt system, eller også kommunistisk. Det er desverre slik i Norge at det er viktig å la den svake forbli svak. Det er dette vi må komme bort ifra. Norge må bevise hva rettferdighet er. Retten har kun en mulighet til å bevise det. WV og andre har jukset, skal de gå fri?
Harald Fossan
12.01.2026
Nå må norsk rettsvesen vise at de kan ta rettferdige avgjørelser på lik linje med andre nasjoner som er berørt av skandalesaken fra VW konsernet. Vi som har kjøpt en bil krever erstatning for problemer/kostnader med bilen. Andre nasjoner har jo allerede fått erstatning.
Egil Landfald
12.01.2026
Denne og mange andre saker i Norge viser at det ikke finnes rettssikkerhet i Norge. Når skal det Norske folk forstå dette ?? Det er avslørt for lenge siden, at det finnes to typer dommere i det norske systemet. Noen som lar seg `bestikke` og som får beskjed på bakrommet at den aktuelle saken skal avgjøres til fordel for saksøkte eller saksøker. Andre dommere følger de vanlige reglene. Men det som er enda verre - det er at det er avslørt at nesten ingen norske dommere som sitter i tingretten ,lagmannsretten eller høyesterett har avlagt gyldig dommerforsikring /embetsed i samsvar med Grunnloven, Domstolloven, Embetsloven,osv. + den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. (Dommerforsikringsskadalen fra 2012) Det er brudd på en Statssakt og de må avgå fra embetet og alle saker de har dømt i må oppheves. Det er derfor umulig å ha tillit til dette systemet ! Denne saken er et skoleeksempel på at systemet råttent !!
Christer Olsen
12.01.2026
Dette er ikke lenger en bilsak, men en systemtest. EU-domstolen har slått fast at manipulert typegodkjenning gir rett til kompensasjon. EU-kommisjonen har bekreftet at dette også gjelder EØS/Norge. Oljefondet saksøkte Volkswagen for nøyaktig dette forholdet. Hvis norske domstoler nå avviser vanlige forbrukeres krav på prosessuelle eller økonomiske grunnlag, mens stat og institusjoner fikk full adgang, er ikke spørsmålet om Dieselgate – men om likebehandling, rettssikkerhet og om rettsstaten gjelder symmetrisk. Et slikt utfall vil være prinsipielt alvorlig, langt utover denne saken.
Remi N
12.01.2026
Veldig rart at 2 av 4 grupper får lov til å kjøre sak, mens vi andre blir utelatt? Bilene har fortsatt feilene og vi har betalt akkurat det samme som dem som får lov til å kjøre sak. Rettssystemet i Norge er en parodi...
Olav Forberg
12.01.2026
Rettsstaten Norge? Å nei du, har du ikke penger så kan du glemme et sivilt søksmål. Taper du saken sitter du igjen med et salærkrav som gjør at du går konkurs.
Odd-Roar Strømme
12.01.2026
Nå er det på tide at vi forbrukeren vinner frem i denne saken, og vise til at man kan stole på det norske rettsvesen.
Alf Skogmo
12.01.2026
Fatter ikke at en slik sak ikke får gjennomslag når det er bevist juks og andre land får medhold. Er det Norske rettsvesen redd store mektige firma? Eller er de så virkelighets fjern at de ikke skjønner hva som er virkelighet? Vw har penger og det er makt. Prøver å avslutte det pga økonomien til saksøkerne. De burde få en kjempebot for trenering som går til saksøkerne som bare prøver å få en rettskaffen dom. Stå på. De saksøkte har penger. La oss få det vi har krav på. Ferdig snakka.
Jaanus Kaljusto
12.01.2026
If the item walks like duck, sounds like a duck and looks like duck, then we have at least to consider a possiblity that the item might be a duck. Jeg synes at vi borde lage et fond for eventuelle whistleblower(s) i Møller AS eller/og i regjeringen, i rettsvesenet, i NAF og i Forbrukerrådet. Hvis det finnes noen som kommer med bevis om mulig korrupsjon, som kunne forklare hvorfor Dieselgaten ikke har fått en mulighet for en rettferdig rettsprosess i Norge og de som muligens er involvert i mulige korrupsjone, får en fellende dom i en rettssak mot dem, da kunne vi betale premien til de(n) whistleblower(s) som har bidratt. Når vi vinner i rettsalen enten i Norge eller i Europa (til slutt vinner vi uansett), da kunne vi bruke for eksempel 5% av utbetalinger for whistleblower(s) - kunne være et beløp av ganske fristende størrelse. Etterpå kunne vi i tillegg kreve inn de brukte pengene (premie til whistleblower(s) + de pengene som vi vi har betalt til Møller AS for tidligere tapte rettsaker + renter) fra de personer som muligens har vært involvert (og fått en fellende dom i en rettsak) i den mulige korrupsjonen. Da blir det lettere for alle vanlige borgere i fremtiden, slik muligheten for rettferdighet i rettsvesenet kunne øke i Norge.
Gro Irene Holt
12.01.2026
Skulle gjerne visst hvorfor det norske rettssystemet prøver å unngå å ta tak i denne saken. Når eiere av samme typer biler i flere land har fått kompensasjon som følge av juks fra VW, er det rett og slett helt uforståelig at norske eiere skal unntas dette.
Svein Ulven
12.01.2026
Norge vil svært gjerne være best i klassen på svært mange områder. Hvorfor skal ikke være det også på rettssikkerhet for landets egne borgere. Vi kan ikke ha det slik at en stappfull lommebok skal avgjøre hva som er gjeldende rett i vårt samfunn.
T.O Johansen
12.01.2026
Det er ufattelig at denne saken ikke er avsluttet ennå i forbrukerens favør, men årsaken er jo at de som skulle støttet oss forbrukere ikke har tatt på seg jobben … NAF og forbruker-organisasjonene. Nå må RETTEN ta seg sammen og ta tak i dette og få avsluttet dette kapitlet ASAP. At Dag Rune Flåten har tatt på seg jobben mot VW er meget prisverdig.
Thor Nikolai Holum
12.01.2026
Når man ser utfallet av tilsvarende saker i Nederland, USA og Tyskland må fremstår det utrolig viktig at saken blir tatt opp og prøvet også i norsk rett. Takk for grundig arbeid og pågangsmot, og at du samler kraft for en sak som forbrukerne ikke ville kunne kjøre alene.
Tom Skjulestad
11.01.2026
Fremstår som helt uforståelig og ulogisk at ikke norske bileiere skal få prøvet din sak gjennom norsk rettssystem. Norge er best i klassen til å gjennomføre EU-regler via sin EØS-avtale, - til og med bedre enn EU-landene selv, men Dieselgate saken skal legges død? Nå må det norske rettssystemet som kanskje er kjent som verdens beste og mest tillitsfulle åpne øynene og slippe frem i lyset denne helt opplagte saken.
Christine Olsen
11.01.2026
Leaset bilen før jeg kjøpte den ut, og det har vært litt oppigjennom. Og utgiftene store. Bilen bruker mye på mila i forhold til tidligere. Hadde jeg visst dette ville jeg aldri ha skrevet en avtale.
Dag Arne Kvamme
11.01.2026
Eg kjøpte min Passat ny for 14 år siden, og i de tider anbefalte regjeringen å kjøpe dieselbil, på grunn av at de var det mest miljøvennlige alternativet. Derfor kjøpte eg dieselbil. Det viste seg å være helt feil. Eg har også kjøpt 8 firmabiler, som også skulle være svært miljøvennlige. Regjeringen og forbrukerrådet burde absolutt vært på banen og rettet opp i den misvisende anbefalingen dei gjorde på den tiden. Håper at rettferdigheten seirer denne gangen, og lar det norske folk få sin erstatning.
Mariann Hafsund
11.01.2026
Dieselgate-saken reiser grunnleggende rettslige spørsmål om forbrukervern, kontraktsbrudd og ansvar ved bevisst manipulering av utslippstall. Det er nå godt dokumentert at kjøretøyene ikke oppfylte de egenskapene som ble markedsført og lagt til grunn ved kjøp. I flere europeiske land har dette ført til erstatningsansvar for produsent. At norske forbrukere fortsatt ikke har fått en tilsvarende rettslig avklaring, fremstår rettslig inkonsekvent og vanskelig å forene med EØS-rettens krav til effektivt forbrukervern. Dersom forbrukerne ikke gis medhold, svekkes tilliten til at norsk rett gir reell beskyttelse mot systematiske og forsettlige lovbrudd begått av internasjonale aktører. Saken handler ikke bare om økonomisk tap, men om rettssikkerhet, likebehandling og miljørettslig ansvar. Det er på høy tid at dette ryddes opp i – med en klar rettslig konklusjon og kompensasjon til berørte bileiere.
Per Lunde
11.01.2026
Hvis norsk rettspraksis blir slik at saker må avvises fordi saksøker ikke har nok penger til å betale saken, er vi da en rettstat lenger? I en sak som denne - hvor en stor og sterk aktør taper i land etter land, burde faktisk Staten stille garanti for saksøker! Det er ingen mening i at en gruppe "vanlige" folk skal bli avvist fordi de ikke har økonomisk mulighet til å stable på beina de enorme summene som rettsvesenet mener trengs. Her har vi i tillegg en prinsippielt utrolig viktig sak. Den angår svært mange mennesker, også mennesker som ikke "har fått lov" å vite om et søksmål som egentlig gjelder dem, og som sikkert eierne til ca 150000 biler gjerne skulle ha støttet med noen kroner for å få den gjennom rettsvesenet!
Ove Aanes
11.01.2026
På tide det skjer noe,har holdt på i så mange år. Det er en skam.
Bluechips
11.01.2026
Ja, Per Armand Iversen, stiller meg bak den. Dette er testen på om vi har et rettferdig rettsvesen eller ei.
Per Christian Aastorp
11.01.2026
Nå er det på tide at Borgarting lagmannsrett lar den norske Dieselgate-saken skal få prøve seg for retten. Dette skulle bare mangle siden at Vw konsernet har jukset med utslipp. Norske bileiere bør få kompensasjon. Meg selv inkludert.
Hege-Tanita Slettum
11.01.2026
Dette er noe av det mest grundige og ryddige som er skrevet om Dieselgate i Norge. Her er det ikke snakk om følelser eller løse påstander, men om dokumenterte fakta, rettspraksis og systemanalyse. Det mest avslørende er ikke bare at bilene var ulovlige, men at dette var kjent for ansvarlige myndigheter allerede i 2015. Tyske myndigheter fulgte opp med reelle konsekvenser i form av kjøreforbud. I Norge ble det varslet at manglende oppdatering kunne føre til avskilting, men slike tiltak ble aldri fulgt opp i praksis. Resultatet er at norske bileiere ble sittende igjen med både risikoen og kostnadene, mens den rettslige oppfølgingen uteble. Når det i tillegg kommer nye lovendringer som gjør det dyrere, tyngre og mer krevende å få saken prøvd – mens saken pågår – er det umulig å late som om dette bare handler om vanlig prosess. Dette handler om rettssikkerhet. Om forbrukervern. Og om hvorvidt norske domstoler faktisk er åpne for vanlige folk når motparten er et multinasjonalt konsern med nærmest ubegrensede ressurser. At man i 2026 fortsatt diskuterer om norske bileiere i det hele tatt skal få prøvd saken, mens tilsvarende saker verden over allerede er avgjort i forbrukernes favør, er oppsiktsvekkende. Full støtte til arbeidet som legges ned her. Dette er ikke bare en bilsak – det er en test på om rettsstaten fungerer når det virkelig gjelder.
Per-Stein Bjørkedal
11.01.2026
Får en snikende følelse av David mot Goliat. Uforståelig at Norske bileiere ikkje stiller på samme linja som de som har fått positivt utfall i samme sak.
Vera Anita Braathen
11.01.2026
Norge etterlever EU-domstolens slagkraft i andre saker, hvorfor ikke i denne saken? Andre skandaler ble presset frem i media, mens denne har blitt feid under teppet. Dette er ikke en norsk rettsstat verdig.
Rune Sivertsen
11.01.2026
Hele saken er et paradoks. "Oljefondet" saksøkte jo VW i 2018 for akkurat det samme. Hvis de kan, hvorfor kan ikke vi? https://www.motor.no/bilnytt/oljefondet-i-tysk-gigantsoksmal-mot-volkswagen/104041 Måtte Rettferdigheten Seire til slutt!
Terence Wittkowski
11.01.2026
Det er på tide at rettferdigheten vinner over skurkene. Vi måtte vente alt for lenge allerede!
Ivar Borø
11.01.2026
Alle som kjøper en feilvare har rett på avslag eller bytte til en feilfri vare. Dette er for meg helt uforståelig at ikke norsk rett også forstår det. Håper nå på fortgang i saken.
Inge Nilsen
11.01.2026
Det er en skam at disse bilene kjører rundt og ingenting mer skjer. Det er jo fastslått at disse er ulovlige. EN STOOOR SKAM!
Martin Almar Lilleholt
11.01.2026
Nå bør saken gå hjennom retten.
Lilly Ørnes
11.01.2026
Nå er det på tide at de får fingeren ut av tenkeboksen. Det som jeg reparerte bilen for da. Er rentet seg til en ny bil. Hilsen fra en som venter på ærlig svar og ikke meter vis med svada.
Halldis Gaarder
11.01.2026
Når skal dette ende. Hvorfor er det så spesielt for Norge når andre land har fått erstatning. Hva er galt ved det Norske rettsvesenet hvorfor får de ikke dette til? Er de redd for Volkswagen Konsernet? Dette er for dårlig. Ser ut som det bortkastet å bruke penger på. Skulle nok ikke innbetalt noe her. Har bruk nok penger på reparasjoner på bilen min. Først kr. 14.500 første gangen og så sommeren 2025 kr. 17.000 til. Til ingen nytte hvis bilen må avskiltes.
Martin Seiler
11.01.2026
Full støtte. Vi står sammen i dette.
Per Armand Iversen
11.01.2026
Hvis ikke forbrukeren vinner frem i denne saken, er det bevist at man ikke kan stole på det norske rettsvesen.
Skriv en kommentar