Hvordan norske Dieselgate-ofre fikk Europas øverste forbrukermyndighet til å bekrefte at de har rett - og hva det betyr for saken fremover
I september 2022 sendte jeg et brev til EU-kommisjonen. Jeg var ikke sikker på om noen ville svare, men den 11. november 2022 tikket det inn et svar og for første gang fikk vi en bekreftelse på at også eiere av norske biler hadde rett på erstatning.
Siden den gang har vi vært i dialog og nå, tre og et halvt år senere, har vi utvekslet til sammen seks brev. På vegne av norske Dieselgate-ofre har jeg mottatt tre offisielle svar og det siste brevet, datert 25. februar 2026, inneholder en formulering som kan vise seg å bli avgjørende for norske forbrukere i møte med Høyesterett, ESA og EU-domstolen. Her er hele historien.
Jeg ble klar over Dieselgate-skandalen i september 2015, da skandalen først ble omtalt i mediene. Jeg var fullt opptatt med klagesaker mot DNB, så jeg valgte å ikke engasjere meg i Dieselgate-saken - norske forbrukermyndigheter og NAF ville naturligvis engasjere seg ... tenkte jeg ... men det skjedde ikke.
Derfor, i juni 2016 ble Dieselgate en av klagesakene jeg engasjerte meg i - målet: hjelpe norske bileiere rammet av Dieselgate-skandalen med å få den erstatningen de har krav på. Volkswagen-konsernet innrømmet - riktignok etter å ha blitt tatt med buksene nede - at de hadde installert ulovlige jukseprogrammer, såkalte defeat devices, i millioner av dieselbiler verden over. I Norge alene ble anslagsvis 165.000 kjøretøy berørt.
I USA betalte VW over 300 milliarder kroner i bøter og erstatninger. De har også måttet krype til korset i Australia, Canada, Italia, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Østerrike. Norske forbrukere har møtt en mur av prosessuelle hindringer.
Etter årevis med saksbehandling, to runder i Oslo tingrett, anker til Borgarting lagmannsrett og nå som anke for andre runde forberedes til Høyesterett, har vi hele 10.256 deltakere i Dieselgate-saken. Vi har aldri fått prøve saken på realitetene, det vil si en eksplisitt avgjørelse om norske forbrukere har rett til erstatning eller ikke. Domstolene har hver gang funnet prosessuelle grunner til å avvise.
Likevel kom lagmannsretten med en talende innrømmelse i sin kjennelse av 25. februar 2026. Retten uttalte at det «fremstår fornuftig» å ta utgangspunkt i at foreldelsesfristen for «vanlige forbrukere» begynte å løpe fra EU-domstolens avgjørelse i juli 2022. Denne formuleringen forutsetter at det faktisk finnes et krav, ellers ville det ikke vært noen frist å diskutere.
Lagmannsretten anerkjente altså implisitt at kravet eksisterer, men avviste likevel søksmålet på prosessuelt grunnlag.
Det er nettopp det som gjør dialogen med EU-kommisjonen så viktig.
Korrespondansen med EU-kommisjonen består av totalt seks brev - tre sendt fra meg på vegne av norske Dieselgate-ofre, og tre offisielle svar fra Generaldirektorat for Justis og Forbrukere (DG Justice and Consumers). Under følger en kortfattet oversikt, etterfulgt av hvert enkelt brev.
21. september 2022 → FRA OSS: Første brev til kommisjonen. Rapporterer om norsk Dieselgate-situasjon, ber om bekreftelse på forbrukerrettigheter under EØS-avtalen.
11. november 2022 ← FRA EC: Ares(2022)7791937 - Kommisjonen bekrefter at VW brøt EU-forbrukerlovgivning, og at reglene gjelder fullt ut for norske forbrukere under EØS.
10. februar 2023 → FRA OSS: Oppfølgingsbrev. Rapporterer at norske myndigheter ikke engasjerer seg, oppdaterer om prosessen i Oslo tingrett.
22. mars 2023 ← FRA EC: Ares(2023)1025114 - Kommisjonen siterer EU-domstolens dom C-100/21 (QB mot Mercedes-Benz): forbrukere har rett til erstatning fra produsenten for ulovlige defeat devices.
22. august 2025 → FRA OSS: Tredje brev. Rapporterer om Oslo tingretts avvisning, anke til Borgarting, og beskriver prosessuelle hindringer: sikkerhetsstillelse og foreldelse.
25. februar 2026 ← FRA EC: Ares(2026)2150653 - Det viktigste brevet til nå. Siterer nå også C-666/23 (Volkswagen AG, termisk vindu). Fastslår at nasjonale regler som gjør erstatning «praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig» er uforenlige med effektivitetsprinsippet i EU-retten.
Da jeg satt og formulerte dette første brevet høsten 2022, hadde vi knapt 3.200 deltakere i Bilklager-gruppen. Spørsmålet var enkelt, men fundamentalt: Gjelder EUs forbrukerbeskyttelse for norske forbrukere som er rammet av VWs juks?
EØS-avtalen er svaret de fleste økonomer og jurister ville gitt uten å nøle, men ingen norsk myndighet hadde tatt noe initiativ ... bortsett fra aktivt å advare mot meg og mitt initiativ. Jeg måtte henvende meg høyere opp, helt til toppen for europeisk forbrukervern. Jeg ønsket å få bekrevtelsen svart på hvitt fra kommisjonen selv.
Seks uker (og en purring) etter at jeg sendte mitt første brev, kom svaret fra DG Justice and Consumers - referanse Ares(2022)7791937. Svaret var kort, men inneholdt to viktige bekreftelser:
Kommisjonen uttrykte også sin støtte til berørte forbrukere i hele unionen og EØS-området. Det var første gang vi hadde skriftlig, offisiell bekreftelse fra EU-nivå på at norske forbrukere er beskyttet av de samme reglene som tyske, nederlandske og britiske kjøpere.
Mot slutten av 2022 og inn i 2023 ble det stadig tydeligere at norske myndigheter ikke kom til å gripe inn ... bortsett fra vedvarende advarsler om å ha noe med meg å gjøre ... dette ble til stadighet publisert i mediene. Forbrukertilsynet hadde ikke fulgt opp, Samferdselsdepartementet viste ingen interesse, og rettssystemet stilte prosessuelle krav - blant annet krav om sikkerhetsstillelse - som i praksis stenger ute vanlige forbrukere fra kollektive søksmål.
I mitt oppfølgingsbrev til kommisjonen oppdaterte jeg om situasjonen i Oslo tingrett og understreket mangelen på norsk myndighetsinvolvering. Deltakertallet i gruppen hadde nå vokst til over 5.700.
Brev 4 av 22. mars 2023 (fra kommisjonen til oss)
Kommisjonens andre svar kom i mars 2023, referanse Ares(2023)1025114. Dette brevet introduserte noe nytt: referansen til EU-domstolens dom i sak C-100/21 (QB mot Mercedes-Benz Group AG) av dagen før, 21. mars 2023!
Domstolen klargjorde at kjøpere har rett til erstatning fra produsenten der et ulovlig defeat device har forårsaket dem skade - og at nasjonal lovgivning som gjør slik erstatning praktisk umulig eller uforholdsmessig vanskelig, vil være uforenlig med EUs effektivitetsprinsipp.
Dette er den rettslige grunnmuren for hele den norske Dieselgate-saken: vi har ikke bare en moralsk rett til erstatning, vi har en rettslig rett forankret i EU-domstolens tolkning av Rammerdirektivet. Og den retten gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen.
Sommeren 2025 var vi blitt nesten 10.000 deltakere. Vi hadde allerede kjørt saken fra Oslo tingrett, til Borgarting lagmannsrett og helt til Høyesterett og blitt avvist. Grunnen? At vi ikke kunne kjøre alle deltakerne våre samlet i én stor gruppe - vi måtte dele oss opp i undergrupper! Vi gjorde dette og innledet fire nye søksmål, men i juli 2025 valgte Oslo tingrett nok en gang å avvise oss ... alle fire søksmålsgruppene ... ikke fordi forbrukerne ikke hadde rett, men av prosessuelle grunner, blant annet manglende finansiell kapasitet til å stille den enorme sikkerheten retten krevde. Retten mente vi burde stille minimum 10 millioner kroner i sikkerhet ... for hver av de fire gruppene!
I mitt tredje brev til kommisjonen beskrev jeg situasjonen i detalj: de strukturelle hindringene norsk rett legger i veien for kollektive forbrukersøksmål, sikkerhetsstillelseskravet, foreldelsesfristene, det faktum at norske myndigheter ikke har engasjert seg til tross for at dette er en av Europas største forbrukersaker. Jeg viste til at vi stod overfor anke til Borgarting lagmannsrett.
Brevet ble adressert til kabinettsjef Fiona Knab-Lunny og kommissær Michael McGrath (Kommissær for demokrati, justis, rettsstaten og forbrukerbeskyttelse).
25. februar 2026. Borgarting lagmannsrett avviste ankene fra gruppe 1 og 3 - igjen av prosessuelle grunner, ikke på realitetene. Samme dag kom et nytt brev fra EU-kommisjonen.
Brevet er signert av Eduardo Cabrera Maqueda, leder av Enhet B.3 - Consumer Enforcement and Redress, og refererer til Ares(2026)2150653. Det er det sterkeste svaret vi har fått til nå, av tre grunner:
«[N]ational legislation which makes it, in practice, impossible or excessively difficult for the purchaser of a motor vehicle to obtain adequate compensation for the damage caused to him or her [...] would not be compatible with the principle of effectiveness.» - EU-kommisjonen, 25. februar 2026 (Ares(2026)2150653)
Norge har gjentatte ganger avvist søksmålene av prosessuelle grunner. EU-kommisjonen sier nå at slike prosessuelle hindringer er uforenlige med EU-retten. Det er et kraftig signal.
Tre offisielle brev fra DG Justice - over tre og et halvt år og tre ulike kommissærer - dokumenterer en tydelig og konsistent konklusjon fra Europas øverste forbrukermyndighet:
Ingen annen aktør i den europeiske Dieselgate-kampen sitter med en tilsvarende dokumentert institusjonell bekreftelse fra kommisjonen. Det er et unikt strategisk aktivum for de norske sakene.
For Høyesterett-ankene som har frist 25. mars 2026, kan disse brevene utgjøre en sentral del av argumentasjonsgrunnlaget: de norske domstolene har gjentatte ganger avvist søksmålene prosessuelt uten å ta stilling til forbrukernes rettigheter, noe kommisjonen nå eksplisitt fastslår er uforenlig med EØS-forpliktelsene.
Anker for gruppe 1 (549 deltakere) og gruppe 3 (5.911 deltakere) blir inngitt i løpet av mars 2026. Høyesterett avgjør om de vil behandle sakene. Brevene fra EU-kommisjonen - og særlig det nyeste med eksplisitt referanse til effektivitetsprinsippet - vil være integrert i ankegrunnlagene.
ESA er EFTAs overvåkningsorgan, ansvarlig for å håndheve EØS-reglene. En klage til ESA - dokumentert med tre offisielle EC-brev som bekrefter rettigheten og dens systematiske hindring - er et sterkt virkemiddel. ESA kan ikke ignorere at kommisjonens eget forbrukerhåndhevelsesorgan har flagget saken tre ganger. Forberedelse av ESA-klage er nå en prioritet.
I løpet av arbeidet med Bilklager-sakene ble det klart at norske og europeiske forbrukere mangler den grunnleggende infrastrukturen som trengs for å reise slike saker effektivt ... tatt i betraktning den enorme motstanden vi står opp imot ... ikke minst fra norske forbrukermyndigheter, NAF og, virker det som, selve rettsvesenet. ClaimShare legger til rette for koordinering på tvers av landegrenser, finansieringsmekanismer og teknologi som holder saksdeltakere samlet over mange år.
ClaimShare er et prosjekt jeg har jobbet med parallelt med Bilklager-sakene, med mål om å bygge nettopp denne infrastrukturen - en plattform der forbrukere fra hele Europa kan samle seg om krav mot store selskaper. Bilklager-sakene, samt tidligere saker mot banker og andre finansinstitusjoner, har vært den operative skoleplassen.
Du kan lese mer om ClaimShare på https://ClaimShare.io. Du kan også opprette gratis konto på https://ClaimShare.ai/no. For nå er det tilstrekkelig å si at Dieselgate-arbeidet, inkludert den unike dialogen med EU-kommisjonen, inngår i selve kjernen av det vi har bygget.
Mange av dere har fulgt denne saken i årevis. Dere fortjener å vite at arbeidet vi har gjort ... dokumentasjonen, brevene, den juridiske argumentasjonen ... ikke har vært forgjeves.
Vi sitter i dag med skriftlig, offisiell bekreftelse fra EU-kommisjonen på at dere har rett. At Volkswagen brøt loven. At norske forbrukere er beskyttet. Og at de prosessuelle hindrene norske domstoler har brukt til å avvise dere, er i strid med EU-retten.
Kampen er ikke over ... og vi har aldri stått sterkere.
La oss nå se hva som skjer i Høyesterett ... men ikke utsett til i morgen, det som kan gjøres i dag: Opprett din konto på ClaimShare! Det er helt gratis og litt lenger frem vil ClaimShare spørre deg om du er fornøyd med telefonen, om vaskemaskinen fortsatt virker som den skal ... når foreldelsesfristene nærmer seg ... ClaimShare blir langt større enn bare Bilklager, men den er OGSÅ Bilklager. Derfor altså, opprett en gratis brukerkonto ... den kommer helt sikkert til nytte: https://ClaimShare.ai/no
Motor.no publiserte i dag en artikkel om at Borgarting lagmannsrett har avvist ankene i Dieselgate-sakene. Journalisten Geir Røed har dekket denne saken i årevis og konsekvent fra én side. Dette er NAF sitt medlemsblad ... egentlig..
Hvordan norske Dieselgate-ofre fikk Europas øverste forbrukermyndighet til å bekrefte at de har rett - og hva det betyr for saken fremover
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar