Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Jeg har nå skrevet et svar, som vil bli sendt tilsynet i løpet av dagen. Du kan lese svarbrevet under. Dersom du har kommentarer til innholdet eller arbeidet generelt, er du selvsagt mer enn velkommen til å dele det du har på hjertet – rull i så fal
I forrige innlegg publiserte jeg siste brev mottatt fra Forbrukertilsynet: Brev fra Forbrukertilsynet av 18. april 2023
Brevet var et svar på mitt brev til tilsynet av 26. mars: Dieselgate og Dieselgate 2.0: Brev til Forbrukertilsynet
Jeg har nå skrevet et svar, som vil bli sendt tilsynet i løpet av dagen. Du kan lese svarbrevet under.
Dersom du har kommentarer til innholdet eller arbeidet generelt, er du selvsagt mer enn velkommen til å dele det du har på hjertet – rull i så fall helt ned til Leave a Reply.
Så godt som alle norske bileiere som enten HAR eller HAR HATT en dieselbil – uansett merke – har rett på erstatning. Dette ble bestemt av EU-domstolen 21. mars i år. og det ble bekreftet i brev fra EU-kommisjonen 22 mars i år at dette også gjelder for Norge og norske bileiere.
Problemet er bare at norske bileiere ikke vet at de har rett på erstatning – og som du kan se i brevvekslingen med Forbrukertilsynet, ser tilsynet helst at det forblir slik.
Under følger dagens brev til tilsynet:
Brev-til-Forbrukertilsynet-20230503-2
Dersom du gjør deg noen tanker i forhold til dette, må du gjerne dele det du har på hjertet. Rull i så fall ned til Leave a Reply og slipp deg løs.
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar