Når spillereglene endres underveis — og ulovlige biler får kjøre fritt
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
21. mars 2023 ble det avsagt en særdeles interessant dom ved EU-domstolen. Dommen har stor betydning som samtlige som eier eller har eid en dieselbil hvor det er blitt jukset med utslipp.
21. mars 2023 ble det avsagt en særdeles interessant dom ved EU-domstolen. Dommen har stor betydning som samtlige som eier eller har eid en dieselbil hvor det er blitt jukset med utslipp.
Dette gjelder samtlige dieselbiler fra Volkswagen, Audi, SEAT, Skoda og Porsche (Dieselgate), men også en hel rekke andre bilmerker (Dieselgate 2.0).
Om du eier eller har eid en eller flere av de rammede bilene og enda ikke har rettet krav, kan du fremdeles gjøre det. Les mer og krev din erstatning her:
INNHOLD
Språket er 100% advokatspråk, så det er tunglest, men jeg siterer likevel konklusjonen (oversatt til norsk og med uthevet tekst er for å synliggjøre essensen):
Artikkel 18 nr. 1, artikkel 26 nr. 1 og artikkel 46 i Europaparlamentets og rådets direktiv 2007/46/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av et rammeverk for godkjenning av motorkjøretøyer og deres tilhengere, og av systemer, komponenter og separate tekniske enheter beregnet for slike kjøretøy (rammedirektivet), som endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 385/2009 av 7. mai 2009, lest i sammenheng med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2007 av Europaparlamentet og rådet av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorkjøretøyer med hensyn til utslipp fra lette passasjer- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6) og om tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold av kjøretøy,
må tolkes som å beskytte, i tillegg til offentlige interesser, de spesifikke interessene til den enkelte kjøper av et motorkjøretøy overfor produsenten av kjøretøyet der kjøretøyet er utstyrt med en forbudt manipulasjonsanordning …
EU-retten må tolkes slik at i mangel av bestemmelser i EU-retten som regulerer saken, er det opp til loven i den berørte medlemsstat å fastsette reglene for erstatning for skade som faktisk er påført kjøperen av et kjøretøy utstyrt med en forbudt manipulasjonsanordning i henhold til artikkel 5 nr. 2 i forordning nr. 715/2007, forutsatt at denne erstatningen er tilstrekkelig i forhold til den påførte skaden.
JUDGMENT OF THE COURT (Grand Chamber), 21 March 2023
Det står for eksempel i punkt 91 at det enkelte land er pålagt å sørge for at kjøperen av et motorkjøretøy utstyrt med en forbudt manipulasjonsanordning … har rett til kompensasjon fra produsenten av kjøretøyet dersom denne innretningen har forårsaket skade.
I punkt 93 fortsetter EU-domstolen med en anmerkning som kan være temmelig interessant i norsk sammenheng: Når det er sagt, nasjonal lovgivning som i praksis gjør det umulig eller overdrevent vanskelig for kjøperen av et motorkjøretøy å få tilstrekkelig kompensasjon … ville ikke være forenlig med effektivitetsprinsippet.
Og i punkt 96 at EU-retten må tolkes slik at i mangel av EU-rettslige bestemmelser som regulerer saken, er det opp til loven i den berørte medlemsstat å fastsette reglene for erstatning … forutsatt at denne erstatningen er tilstrekkelig i forhold til den påførte skaden.
Hva betyr så denne dommen for norske bileiere rammet av skandalen? Den betyr at den norske stat er pålagt av EU å hjelpe den enkelte med å oppnå den erstatningen han har krav på. Videre er staten pålagt å beregne hva den enkelte skal motta.
Som nevnt i innlegget TV 2 omtaler Bilklager.no, var EU ute og oppfordret det enkelte land til å engasjere seg 7. juni i fjor, noe som resulterte i at en spansk domstol påla spanske myndigheter å informere den enkelte berørte om at han kunne kreve erstatning, samt at han hadde ytterligere 5 år på å gjøre dette.
I Spania hadde man tidligere kun oppfordret eierne til å få utbedret bilen, uten å informere om at man i tillegg hadde rett til erstatning.
Dette minner mye om hva som har skjedd i Norge, bortsett fra at norske myndigheter i tillegg har vært svært aktive i å fraråde folk fra å kreve erstatningen de har rett på. Dette stiller selvsagt Norge i en helt egen liga … som ligger på et nivå langt under alle andre land.
I går kom altså dommen fra EU-domstolen. Som tidligere nevnt, fikk vi 11. november i fjor bekreftet at også norske eiere har rett på erstatning. Dette fikk vi i brev fra EU-kommisjonen. Du kan lese mer om dette her: Dieselgate: Bekreftelse fra EU-kommisjonen.
I Norge har vi i mange sammenhenger vært vant med å tenke at det er verdens beste land, men akkurat når det gjelder myndighetenes innsats for å hjelpe forbrukere så er det ikke helt slik. Gjennom de siste årene har norske myndigheter vært i en særklasse når det gjelder å motarbeide forbrukeres rettigheter. Ikke i alle saker, selvsagt, men i særdeleshet når det gjelder bileiere som har rett på erstatning for å være rammet av utslippsjuks.
Helt siden Dieselgate ble avdekket i 2016, har norske myndigheter, sammen med Volkswagen og NAF, hevdet at norske eiere ikke har rett på noe som helst, bortsett fra å få utbedret bilen.
Først 11. november 2022 fikk vi endelig en bekreftelse på at også norske eiere har rett på erstatning. Denne kom ikke fra norske myndigheter, men fra EU-kommisjonen! Du kan lese brevet her: Dieselgate: Bekreftelse fra EU-kommisjonen!
20. februar 2023 ble det avdekket at til og med utbedringen var ulovlig ( Dieselgate: Rett til å heve kjøpet ). Selv etter at den bomben smalt, ble ingen ting gjort fra norske myndigheter for å bistå norske bileiere.
Arbeidet med å hjelpe norske bileiere til å få erstatningen de har rett på, har derfor vært svært vanskelig. Ikke bare har vi produsentene mot oss, vi har i tillegg forbrukermyndighetene og NAF mot oss … og dermed det meste av det som finnes av aviser og tidsskrift … samt folk flest, som kun leser overskrifter og stort sett mener det siste de så eller hørte. Vanskelige kjøreforhold, med andre ord.
I går ble det altså bestemt ved EU-domstolen: Myndighetene plikter å hjelpe bileierne til å få den erstatningen de har rett på.
Dette er svært gode nyheter og det bør medføre et aldri så lite skifte i myndighetenes syn på saken og deres engasjement. De har over tid engasjert seg, men i feil retning. Nå er det fastslått at de skal hjelpe de berørte bileierne. Det skulle selvsagt bare mangle, men nå har de til og med fått det med teskje, så da må det jo være lov å håpe på en endring og en reell bistand, slik at vi omsider får saken over i historien også i Norge.
Arbeidet med Dieselgate har pågått siden 2016 og har vært en nærmest umenneskelig oppgave. Dieselgate 2.0 har langt kortere fartstid, men nå kan vi altså forvente fortgang i begge prosesser.
En analyse av lovendringer, bevislinjer og systemfriksjon i den norske Dieselgate-saken
Kjære Borgarting, Norge står nå ved et veiskille. Ikke et politisk veiskille. Ikke et teknisk. Men et rettshistorisk.
På vegne av norske bileiere, rettsstaten – og Norge selv
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar