De trodde de fikk siste ord. Det fikk de ikke.
Da Volkswagen og Møller leverte sitt prosesskriv 3. juni, regnet de sannsynligvis med at de hadde fått det siste ordet.
Søk på ""
De trodde de fikk siste ord. Det fikk de ikke.
Da Volkswagen og Møller leverte sitt prosesskriv 3. juni, regnet de sannsynligvis med at de hadde fått det siste ordet.
De trodde de fikk siste ord. Det fikk de ikke.
Da Volkswagen og Møller leverte sitt prosesskriv 3. juni, regnet de sannsynligvis med at de hadde fått det siste ordet. Lagmannsretten hadde sagt at saken ville bli avgjort «uten ytterligere varsel.» Motparten introduserte et nytt juridisk argument ... en EU-dom de ikke hadde nevnt før ... og kunne lene seg tilbake i forvissning om at det ville stå ubesvart.
Det gjorde det ikke.
Den 8. juni leverte vi vårt svar. Og motpartens nye argument står nå ikke bare besvart. Det står avkledd.
Hva som skjedde
I forrige artikkel gikk jeg gjennom motpartens prosesskriv av 3. juni og viste hvordan det systematisk traff ved siden av våre argumenter. Ett av punktene var nytt: Motparten trakk frem EU-domstolens avgjørelse i sak C-253/23 ... den såkalte ASG-saken ... som grunnlag for at effektivitetsprinsippet ikke var krenket.
Argumentet deres var at EU-domstolen i denne saken slo fast at «kompleksitet og prosesskostnader ikke i seg selv er tilstrekkelig» til å fastslå at individuelle søksmål er umulige eller uforholdsmessig vanskelige. Med andre ord: Selv om det er tungvint for forbrukerne å gå til individuelle søksmål, er ikke det nok til å kreve gruppesøksmål.
Det hørtes ut som et tungt juridisk poeng. Helt til man leser hva C-253/23 faktisk handlet om.
Hva C-253/23 faktisk gjelder
ASG-saken gjaldt en tvist mellom næringsdrivende. Konkret handlet den om 32 sagbruk som hadde overdratt sine krav til en tredjepart for kollektiv forfølging i en kartellsak.
Vår sak gjelder noe helt annet: Et påmeldingssøksmål med rundt 7.000 forbrukere som hver har registrert seg aktivt. Ingen kravoverdragelse. Ingen næringsdrivende. Forbrukere.
Det er en avgjørende forskjell. Reservasjonen motparten støtter seg på - at kompleksitet «ikke i seg selv» er tilstrekkelig - gjelder mellom profesjonelle parter. I forbrukersaker er standarden en annen. Effektivitetsprinsippet skal nettopp sikre at det ikke blir «uforholdsmessig vanskelig» for forbrukere å håndheve sine rettigheter.
Og det avgjørende: Den reservasjonen som finnes i ASG-saken, finnes ikke i forbrukersakene. EU-domstolens avgjørelse i C-666/23 ... som gjelder Dieselgate direkte ... inneholder ingen slik reservasjon. Det samme gjelder C-100/21.
Dette er ikke tilfeldig. EU-domstolen har gjennom hele Dieselgate-rettspraksisen hatt et konsekvent forbrukerfokus. I C-145/20 fastslo domstolen at biler med ulovlige manipulasjonsinnretninger er mangelfulle. I C-100/21 slo den fast at kjøperen har krav på erstatning, og at nasjonale regler ikke kan gjøre det uforholdsmessig vanskelig å få den. I C-666/23 bekreftet og utvidet den dette vernet. Linjen er konsekvent: Forbrukeren som har kjøpt en ulovlig bil, skal kunne håndheve sin rett.
Motparten måtte gå helt utenfor denne rettspraksisen ... til en kartellsak mellom næringsdrivende ... for å finne en formulering som passet deres formål. De brukte en sag-tvist mellom bedrifter for å fortelle lagmannsretten hvordan en forbrukersak om 165.000 biler skal vurderes. Det holder ikke.
Og det stoppet ikke der
Da vi først hadde anledning til å svare på motpartens nye anførsler, brukte vi den fullt ut. Tre nye rettsgrunnlag ble lagt på bordet.
Reklamasjon og straffedom. Motparten har antydet at forbrukerne reklamerte for sent. Men forbrukerkjøpsloven § 27 siste ledd slår fast at reklamasjonsfristene ikke gjelder når selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. Volkswagen AG har vedtatt en bot for forholdet. Flere ledende ansatte er straffedømt. En produsent som er straffedømt for bedrageriet, kan ikke gjemme seg bak at forbrukeren ikke klaget raskt nok.
Bilforskriften og EU-forordning 2018/858. Dette er et selvstendig ansvarsgrunnlag som ligger utenfor forbrukerkjøpsloven. Produsenten og importøren av typegodkjente biler er forpliktet til å utbedre miljømessige mangler gjennom tilbakekall og vederlagsfri reparasjon. Denne plikten gjelder uavhengig av om bilen er solgt videre. Den gjelder overfor den til enhver tid værende eier. Og den er misligholdt. Dette betyr at spørsmålet motparten gjør så mye ut av ... om et prisavslagskrav «følger bilen» ved salg ... i stor grad er irrelevant. Utbedringsplikten eksisterer uansett.
Forbrukertilsynets eget møtereferat. Vi har nå formelt fremlagt referatet fra møtet med Forbrukertilsynet 10. juli 2023 - fire dager før gruppesøksmålet ble tatt ut. Referatet, skrevet av tilsynet selv, viser at de anbefalte oss å ta sakene til domstolene, og at en klage til tilsynet ville avskåret muligheten for gruppesøksmål. Motparten hevder forbrukermyndighetene er et «relevant alternativ.» Tilsynets eget referat sier det motsatte.
Hvorfor dette er viktig
Et prinsipp i norsk rett er at begge parter skal få uttale seg om motpartens anførsler. Det kalles kontradiksjon. Når Volkswagen og Møller introduserte nye argumenter i sitt skriv av 3. juni, ga det oss rett til å svare, selv om lagmannsretten hadde varslet at den ville avgjøre saken uten ytterligere runder.
Motparten introduserte C-253/23 sent i prosessen. Kanskje håpet de at det ble stående uimotsagt, men nå står det imøtegått ... og de nye rettsgrunnlagene vi la frem, har de selv ingen anledning til å besvare, med mindre lagmannsretten gir dem en ny frist.
Med andre ord: De siste ordene i denne saken var våre.
Hvor saken står nå
Alle skriv er levert. Vårt prosesskriv av 27. mai. Motpartens av 3. juni. Vårt svar av 8. juni. Lagmannsretten avgjør nå saken på dette grunnlaget.
Det er gått seks dager. Vi har ikke hørt noe, verken fra Volkswagen, fra Møller eller fra Borgarting. Det er som forventet. Retten bruker tid på å vurdere. Og denne gangen har den et fyldig grunnlag å vurdere ut fra: Høyesteretts tre bindende instrukser, EU-kommisjonens brev, vårt prosesskriv, og motpartens svar som systematisk traff ved siden av.
En kjennelse kan komme når som helst.
Det vi venter på
Vi har ført denne saken i ti år. Vi har vunnet i Høyesterett. Vi har EU-kommisjonen på vår side. Vi har lagt frem rettsgrunnlag motparten ikke har klart å besvare.
Volkswagen har betalt rundt 400 milliarder kroner i bøter og erstatninger globalt. Norske forbrukere har fått null.
Vi venter på at lagmannsretten skal gjøre det ingen norsk domstol ennå har gjort: Ta stilling til om norske bileiere faktisk har krav på erstatning.
Dette er allerede avgjort av EU-domstolen: Selvsagt har også norske bileiere rett på erstatning!
Eier du eller har du eid en Volkswagen, Audi eller Škoda diesel fra 2008 til 2015? Sjekk om du er berørt på Bilklager.no ... og ... om du har eller har hatt en nyere dieselbil ... sjekk på Car.claims ... det er nemlig slik at stort sett alle dieselbiler er jukset med ... og så snart vi er i mål med Dieselgate, gir vi oss i kast med Dieselgate 2.0. Vi har allerede over 3.000 deltakere også der ... og det er trolig godt over 500.000 berørte biler. Dieselgate 2.0 gjelder alle merker, går fra 2008 og frem til 2022.
Other Stories
Volkswagen svarte. De bommet. Her er beviset.
En fullstendig gjennomgang av begge prosesskriv til Borgarting lagmannsrett ... og hvorfor motpartens forsvar systematisk treffer ved siden av.
Alle dokumentene. Hele bildet. Døm selv.
Kildematerialet bak Norges største forbrukersak ... fra EU-kommisjonens brev til Forbrukertilsynets tvangsmulkt. Alle dokumentene er lenket. Les dem selv.
Kommentarer
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Skriv en kommentar