Alle dokumentene. Hele bildet. Døm selv.
Kildematerialet bak Norges største forbrukersak ... fra EU-kommisjonens brev til Forbrukertilsynets tvangsmulkt. Alle dokumentene er lenket. Les dem selv.
Søk på ""
Volkswagen svarte. De bommet. Her er beviset.
En fullstendig gjennomgang av begge prosesskriv til Borgarting lagmannsrett ... og hvorfor motpartens forsvar systematisk treffer ved siden av.
Volkswagen AG og Harald A. Møller AS leverte sitt prosesskriv til Borgarting lagmannsrett sent tirsdag kveld, 3. juni. De hadde hatt vårt skriv i en uke. Ti sider, seks vedlegg, signert av Thommessen og DLA Piper. Lagmannsretten vil nå avgjøre saken uten ytterligere varsel. Retten bestemmer på grunnlag av det som allerede er levert. Under følger en gjennomgang som viser hva Borgarting lagmannsrett nå har å forholde seg til.
Bakgrunnen: Tre instrukser fra Høyesterett
Den 12. mai 2026 opphevet Høyesterett enstemmig lagmannsrettens avvisning av gruppesøksmålet. Kjennelsen (HR-2026-1104-U) ga tre eksplisitte instrukser:
1. Lagmannsretten må vurdere om de dominerende sidene av saken gjelder fellesspørsmål eller individuelle spørsmål.
2. Lagmannsretten må vurdere om undergrupper og deling av pådømmelsen kan løse foreldelsesutfordringene.
3. Lagmannsretten må ta stilling til om avvisning vil gjøre det «uforholdsmessig vanskelig for forbrukerne å håndheve sine EØS-rettigheter.»
Den tredje instruksen er historisk. Det er første gang effektivitetsprinsippet brukes som obligatorisk vurderingstema i norsk prosessrett for gruppesøksmål. Det ble utløst av brevet vi mottok fra EU-kommisjonens justiskommissær av 25. februar 2026, som vi vedla anken.
Hva vi leverte
Vårt prosesskriv av 27. mai er bygget rundt Høyesteretts tre instrukser.
Vi argumenterer at fellesspørsmålene ikke bare er «vesentlig like» ... de er identiske. Samtlige kjøretøy har samme motor (EA189), identisk programvare, identisk oppdatering. Det rettslige spørsmålet er det samme for alle: Er oppdateringen ulovlig? Gir den grunnlag for prisavslag?
Vi skiller skarpt mellom to krav. Krav A er den opprinnelige mangelen fra 2015, utslippsjukset. Krav B er den programvareoppdateringen Volkswagen installerte som angivelig skulle løse problemet, men som EU-domstolen den 14. juli 2022 fastslo var ulovlig. Våre krav gjelder Krav B. Ingen - ikke forbrukerne, ikke vi, ikke myndighetene - visste at oppdateringen var utilstrekkelig før EU-dommen. Vi vedlegger finansminister Siv Jensens svar til Stortinget fra 2. januar 2017, der Vegdirektoratet bekrefter at de modifiserte bilene tilfredsstilte kravene. Staten selv fortalte oss at alt var i orden.
Vi vedlegger EU-kommisjonens brev av 25. februar 2026, der justiskommissæren skriftlig bekrefter at prosessuelle avvisninger som gjør det «i praksis umulig eller uforholdsmessig vanskelig» for forbrukere å oppnå erstatning, ikke er forenlig med effektivitetsprinsippet. Vi viser at motpartene selv har uttalt at individuelle avgjørelser ikke er retningsgivende og at forbrukermyndighetene ikke bistår. Vår konklusjon: Gruppesøksmål er det eneste alternativet.
Hva motpartene leverte ... og mønsteret som avslører seg
Motpartenes prosesskriv er ti sider signert av noen av Norges dyreste advokater. Ved første øyekast ser det ut som et grundig tilsvar. Ved nærmere lesning avslører seg et mønster: De svarer konsekvent på en noe annerledes versjon av det vi faktisk skrev.
Det er ikke et tilsvar til vårt prosesskriv. Det er et tilsvar til en justert og svakere versjon av det. De svarer konsekvent IKKE på det vi skriver. Det kan være litt vanskelig å oppdage det ... dette er jo godt betalte lovtriksere ... men når du først ser mønsteret, da formelig LYSER det imot deg og det blir umulig å se at det er systematisk gjennomført, punkt etter punkt, gjennom hele dokumentet.
Se bare her:
1. Pilotsaker
Vi skrev: Motpartene har motsatt seg at tvisten løses gjennom pilotsaker.
De svarer: Vi avviste ikke pilotsaker, vi kunne bare ikke gi en «juridisk bindende forhåndsuttalelse om å respektere» utfallet.
Realiteten: Å nekte å binde seg til å respektere utfallet av en pilotsak ER å gjøre pilotsaker meningsløse. Om du kaller det «avvisning» eller «manglende bindende forhåndsuttalelse» ... resultatet for 165.000 bileiere er nøyaktig det samme. De korrigerer en formulering uten å motsi innholdet.
2. Krav A mot Krav B
Vi argumenterte: Kravene gjelder den ulovlige programvareoppdateringen (Krav B), ikke den opprinnelige mangelen (Krav A). Ingen visste Krav B var ulovlig før 14. juli 2022. Stortingets eget dokument beviser det.
De svarer: Flåten visste om det termiske vinduet via motorbiscuit.com (2019) og generaladvokatens uttalelse (2021).
Realiteten: Å vite at det finnes en debatt om termiske vinduer er Krav A-kunnskap, ikke kunnskap om at den konkrete programvareoppdateringen var ulovlig. VW selv kalte EU-dommen et «nytt, uskrevet kriterium» i sine årsrapporter. Stortinget-dokumentet, som beviser at selv staten trodde oppdateringen var tilfredsstillende, er ikke nevnt med ett ord i motpartens skriv.
I tillegg: Selv om VW og Møller ilegger meg stor kunnskap, kan jeg faktisk ikke huske å noensinne ha hørt om en nettside ved navn motorbiscuit.com. Det at det finnes en nettside, betyr ikke nødvendigvis at jeg kjenner til den ... eller alt dens innhold. Det finnes anslagsvis 1,3 milliarder nettsteder i verden og det er faktisk opptil flere av disse som jeg ikke kjenner til. Jeg har fremdeles ikke besøkt nevnte motorbiscuit.com, men nå er jeg i det minste gjort oppmerksom på at den visstnok finnes. Det at VW og Møller påstår at noe finnes, er imidlertid ikke ensbetydende med at det er sant ... de har det jo med å lyve ... noe som hittil har kostet dem rundt 400 milliarder kroner bare i aktuelle sak.
3. Effektivitetsprinsippet
Vi siterte: C-666/23 (direkte om Dieselgate) og vedla EU-kommisjonens brev (direkte om denne saken, over tre år).
De svarer med: C-253/23 (ASG), en kartellsak om 32 sagbruk, og avfeier C-666/23 som «materiell skranke av liten relevans.»
Realiteten: C-253/23 gjelder kravoverdragelse mellom sagbruk i en kartellsak. Vår sak gjelder et påmeldingssøksmål med 6.438 forbrukere. Annen kontekst, annen mekanisme, annen sakstype. Og det mest alvorlige: EU-kommisjonens brev ... det tyngste enkeltdokumentet i saken ... er aldri direkte kommentert. Ikke i Høyesterett. Ikke nå. Absolutt INGEN kommentarer ... NULL.
4. Utmåling ... 48 modellvarianter
Vi foreslo: Fast beløp per bil uavhengig av modell, etter Tesla-modellen, eller prosentsats av nybilverdi, etter rettens skjønn.
De svarer: 48 modellvarianter med ulik alder, motorstørrelse og verdiutvikling gjør sjablongmessig utmåling uforsvarlig.
Realiteten: Vi foreslo det motsatte av per-modell-utmåling. Vi foreslo ett beløp for alle. De argumenterer mot noe vi ikke foreslo. Og «uforsvarlig» for hvem? Dersom deltakerne selv aksepterer et fast beløp, forenkler det prosessen for samtlige parter - deltakerne, retten og motpartene. Det er ikke et hinder for gruppesøksmål. Det er en forenkling som bør være et mål. At motparten ... som har brukt ti år på å blokkere enhver behandling ... nå plutselig bekymrer seg for at utmålingen ikke blir presis nok for den enkelte forbruker, er i seg selv avslørende.
5. Undergrupper
Høyesterett instruerte: Lagmannsretten «må vurdere om det er mulig å løse utfordringene ved bruk av undergrupper.» Forarbeidene nevner foreldelsesinnsigelser som typisk anvendelsesområde.
De svarer: Undergrupper kan ikke løse problemet fordi individuelle vurderinger gjelder «alle» gruppemedlemmer.
Realiteten: Krav B-argumentet (punkt 2) og forslaget om fast beløp (punkt 4) fjerner i utgangspunktet behovet for undergrupper. Når kunnskapstidspunktet er 14. juli 2022 for alle, og utmålingen er ett beløp for alle, er det lite igjen å dele opp. Dersom retten likevel skulle ønske å dele opp i grupper, har Høyesterett gitt klar instruks om hvordan dette bør vurderes gjort og forarbeidene nevner det uttrykkelig. Motparten argumenterer direkte mot denne instruksen, uten å erkjenne at det er det de gjør. Lagmannsrettens kjennelse ble opphevet for å ikke gjøre denne vurderingen. Motparten ber dem nå om å la være en gang til!
6. Forbrukerklageutvalget
Vi argumenterte: Forbrukermyndighetene bistår ikke. De har snarere motarbeidet forbrukernes interesser.
De svarer: 421 klager behandlet, noen fikk medhold. Et «relevant alternativ.»
Realiteten: Medholdet gjaldt «påførte kostnader» basert på en garanti for motorkomponenter, ikke prisavslag basert på EU-domstolens konstatering av ulovlighet. 421 av 165.000 berørte biler er 0,25 %. Fremstilt som en fungerende mekanisme. Tallet beviser det motsatte.
Det motparten ikke forteller lagmannsretten, er at jeg faktisk forsøkte denne veien først. Fire dager før gruppesøksmålet ble tatt ut, den 10. juli 2023, hadde jeg møte med Forbrukertilsynet. Fire representanter fra tilsynet deltok. Møtereferatet ble skrevet av tilsynet selv. Her er hva de sa:
Alle saker måtte sendes inn individuelt. All dokumentasjon måtte følge hver enkelt sak. Ingen fellesdokumenter. Ventetiden var 12–13 uker for å få en saksbehandler ... og den ville bli «betydelig lengre.» Hver sak måtte følges opp aktivt og individuelt. Ulike saker kunne få «helt forskjellige» resultater. Og viktigst av alt: Å sende sakene til Forbrukertilsynet ville avskjære muligheten for gruppesøksmål.
For over 10.000 berørte bileiere betyr dette: individuell innsending, individuell oppfølging, individuell behandling, ukjent ventetid, ingen garanti for resultatet, og lukket dør for gruppesøksmål. Det er ikke et alternativ. Det er et byråkratisk kaos som ingen ordinær forbruker kan navigere.
Forbrukertilsynet selv anbefalte meg å sende sakene dit jeg «faktisk har planer om å få sakene behandlet.» Jeg fulgte deres råd. Fire dager senere tok jeg ut gruppesøksmål.
Og det stopper ikke der. Forbrukerklageutvalget hadde fått EU-domstolens avgjørelse av 14. juli 2022 tilsendt flere måneder før de fattet sin beslutning. De visste at EU-domstolen hadde konstatert at oppdateringen var ulovlig. Likevel støttet de seg til sin gamle vurdering om at bilene var gjort i lovlig stand ... i direkte strid med EU-dommen.
Når motparten hevder at Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget er et «relevant alternativ,» bør lagmannsretten vite at jeg forsøkte denne veien, at tilsynet selv sa det ikke var veien å gå, og at utvalget ignorerte EU-domstolen da de fikk sjansen. De er ikke et alternativ til gruppesøksmål. De er en del av problemet.
7. HR-2023-1034-A (Alarmkundeforeningen)
Vi skilte: Vår sak er et påmeldingssøksmål. Alarmkundeforeningen var et utmeldingssøksmål. Forskjellens relevans er beskrevet i selve HR-2023-1034-A.
De svarer: Lagmannsretten bør følge HR-2023-1034-A.
Realiteten: De siterer dommen uten å adressere den distinksjonen som gjør dommen irrelevant for vår sak. I tillegg er C-666/23 avsagt etter Alarmkundeforeningen-dommen ... også dette ukommentert.
Mønsteret
Syv punkter. Syv ganger svarer motparten på noe annet enn det vi skrev. Pilotsaker misvisende omskrevet fra «motsatt seg» til «manglende bindende forhåndsuttalelse.» Krav B misvisende omskrevet til Krav A. EU-kommisjonens brev misvisende omskrevet til C-666/23 som «materiell skranke.» Et fast beløp for alle misvisende omskrevet til sjablongmessig utmåling per modellvariant ... og bekymring for «uforsvarlig» utmåling fra en motpart som i ti år har kjempet for at ingen utmåling skal skje overhodet. Undergrupper argumentert mot Høyesteretts instruks, for et problem våre øvrige argumenter allerede har løst. Forbrukerklageutvalget fremstilt som fungerende alternativ ... uten å nevne at jeg forsøkte denne veien først, at tilsynet selv sa det ikke var veien å gå, og at utvalget ignorerte EU-domstolen. Alarmkundeforeningen sitert uten påmelding/utmelding-distinksjonen.
Det er profesjonell advokatkunst, men det er ikke et tilsvar til det vi faktisk leverte. Det er et tilsvar til en svakere versjon av det. Og to av ti sider er brukt på blogginnlegg, nettsideformuleringer og forretningsmodell ... personangrep som ikke har noe å gjøre med spørsmålet lagmannsretten skal besvare.
Når Thommessen og DLA Piper, med de ressursene de har, tyr til dette, er det fordi de ikke har noe annet å klamre seg til.
Det som mangler i motpartens skriv
Stortinget-dokumentet. Finansministerens svar som beviser at myndighetene selv trodde oppdateringen fungerte. Vårt Bilag 1. Ikke nevnt med ett ord.
EU-kommisjonens brev. Justiskommissærens direkte uttalelse om at den norske situasjonen strider mot effektivitetsprinsippet. Vårt Bilag 2. Tre brev over tre år. Aldri direkte kommentert ... ikke i Høyesterett, ikke nå.
Krav A/B-skillet. Vårt hovedargument for at foreldelsesspørsmålet er løsbart. Ikke direkte adressert.
Vårt forslag om fast beløp. Vårt konkrete forslag som eliminerer utmålingsproblemet. Ikke adressert ... de argumenterer i stedet mot en utmålingsmodell vi aldri foreslo.
At vi forsøkte Forbrukertilsynet først. Dokumentert i tilsynets eget møtereferat fra 10. juli 2023. De anbefalte oss å gå til domstolene. Motparten hevder tilsynet er et alternativ ... uten å nevne at alternativet selv sa det ikke var veien å gå.
Det sterkeste vi leverte, er det de valgte å tie om. Det viktigste vi gjorde, er det de later som aldri skjedde.
Hva lagmannsretten nå må avgjøre
Lagmannsretten må besvare Høyesteretts tre instrukser. På grunnlag av det som er levert, ser situasjonen slik ut:
Dominerer fellesspørsmålene? Lagmannsretten har selv allerede erkjent at kravene har «samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag.» Høyesterett opphevet kjennelsen fordi denne erkjennelsen aldri ble veid mot de individuelle elementene. Når vurderingen gjøres, er det vanskelig å konkludere annerledes enn at fellesspørsmålene dominerer ... når det eneste individuelle elementet av substans er foreldelse for én undergruppe, og utmålingen kan forenkles til ett beløp for alle dersom deltakerne aksepterer det.
Kan undergrupper løse det? Spørsmålet er i stor grad allerede løst av Krav B-argumentet og forslaget om fast beløp. Dersom retten likevel ser behov for undergrupper, har Høyesterett instruert dette og forarbeidene nevner det uttrykkelig. Lagmannsretten har selv notert at de berørte deltakerne «antakelig vil være mulig å kategorisere.» Motpartene argumenterer mot, men de argumenterer mot Høyesteretts egen løsning for et problem vi allerede har eliminert.
Krenker avvisning effektivitetsprinsippet? EU-kommisjonens brev sier ja. Motparten viser til en kartelldom som gjelder en annen kontekst. Pilotsaker uten bindende virkning er ikke et reelt alternativ. Forbrukerklageutvalget behandlet 0,25 % og ignorerte EU-dommen. Og Forbrukertilsynet selv anbefalte meg å ta sakene til domstolene, fire dager før gruppesøksmålet ble tatt ut. Alle veier ble forsøkt. Alle sviktet. Gruppesøksmål er det som gjenstår.
Hvorfor lagmannsretten denne gangen er nødt til å gi oss medhold
Lagmannsretten har avslått denne saken to ganger. Begge gangene på prosessuelt grunnlag. Begge gangene uten å ta stilling til om bileierne faktisk har krav på erstatning.
Den tredje gangen er annerledes. Og her er hvorfor.
Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelser enstemmig og ga tre bindende instrukser. Lagmannsretten kan ikke ignorere sin overinstans. De MÅ vurdere om fellesspørsmålene dominerer, om undergrupper kan løse foreldelsesutfordringene, og om avvisning krenker effektivitetsprinsippet. Det er ikke valgfritt. Det er en instruks.
Vårt prosesskriv har gjort denne vurderingen enkel. Krav B eliminerer foreldelsesproblemet ... ingen visste at oppdateringen var ulovlig før 2022, og Stortingets eget dokument beviser det. Et fast beløp per bil eliminerer utmålingsproblemet ... 48 modellvarianter spiller ingen rolle når deltakerne aksepterer ett beløp. Undergrupper er i utgangspunktet overflødige ... men om retten vil ha dem, har Høyesterett og forarbeidene tegnet kartet.
EU-kommisjonens justiskommissær har skriftlig bekreftet at avvisning er uforenlig med effektivitetsprinsippet. Ikke i en generell uttalelse. I et brev til meg personlig, som direkte gjelder denne saken, etter tre års korrespondanse. Motparten har aldri kommentert dette brevet ... ikke i Høyesterett, ikke nå.
Og motpartens tilsvar? Det svarer systematisk på en annen versjon av våre argumenter. Det argumenterer direkte mot Høyesteretts instrukser. Det ignorerer våre sterkeste bevis. Og det bruker to av ti sider på personangrep. Ja, bare for å nevne det: Da de tapte i Høyesterett, ble de dømt til å betale oss sakskostnader, samt til å tilbakebetale sakskostnadene vi betalte til dem etter forrige møte i lagmannsretten. Ingen ting av dette er hittil mottatt og dommen fant sted 12. mai! De hadde to uker på seg til å tilbakebetale, men ingen ting er motatt. Vi snakker et av Norges største (Møller) og et av verdens største (Volkswagen) konsern ... og de har altså ikke gjort opp for seg. Dette er mektige, en absolutt smålige mennsker.
For at lagmannsretten nå skal avvise for tredje gang, måtte retten ignorere Høyesteretts bindende instrukser, se bort fra EU-kommisjonens direkte uttalelse, overse Stortingets eget dokument, avfeie et forslag som forenkler prosessen for alle parter, se bort fra at vi dokumentert forsøkte Forbrukertilsynet først og ble anbefalt å gå til domstolene, og akseptere et tilsvar som ikke adresserer det vi faktisk skrev. Det er ikke en juridisk vurdering. Det ville være en institusjonell feil som verken Høyesterett eller EU-retten kan la passere.
Lagmannsretten vet dette. Motpartens advokater vet dette. Og nå vet du det.
Vi venter
Vi har kjempet denne saken i snart ti år. Vi har vunnet i Høyesterett. Vi har EU-kommisjonen på vår side. Vi har over 10.500 deltakere som har nektet å gi opp ... og det finnes ytterligere 150.000 biler som kan meldes på.
Volkswagen har betalt rundt 400 milliarder kroner i bøter og erstatninger globalt. Norske forbrukere har fått null.
Spørsmålet er ikke om det endrer seg. Spørsmålet er når.
Vi er forberedt på alle utfall.
Eier du eller har du eid en Volkswagen, Audi eller Škoda diesel fra 2008 til 2015? Sjekk om du er berørt på Bilklager.no
Other Stories
Volkswagen svarte. De bommet. Her er beviset.
En fullstendig gjennomgang av begge prosesskriv til Borgarting lagmannsrett ... og hvorfor motpartens forsvar systematisk treffer ved siden av.
Vi vant i Høyesterett - enstemmig
Høyesteretts ankeutvalg opphevet enstemmig lagmannsrettens avvisning av Dieselgate-søksmålet. Saken sendes tilbake ... og denne gangen med klare instrukser. Etter snart ti år og fem prosessuelle avvisninger vant vi endelig frem.
Kommentarer
Torbjørn Andreas Pettersen
05.06.2026
En stor takk til Dag Rune som virkelig har stått opp i dette! Nå får vi krysse fingre, armer og ben og håpe at vi vinner saken!!
Kjetil Kveli
05.06.2026
Jeg har sagt det i tidligere kommentarer, men gjentar det gjerne, TAKK Dag Rune Flåten for at du har orket å stå i all dritten og aldri gitt opp. Av en eller annen grunn har jeg trodd på deg hele tiden og jeg har bidratt så mye jeg har hatt råd til. Ingenting gleder meg mer enn at det ser ut til å betale seg å hakjempet denne kampen. Jeg er mektig stolt av å være med på det som til syvende og sist vil vise seg å være vinnerlaget. Å få parkert juks, løgner og bedrag fra alle parter vi kunne vente støtte fra er rett og slett en befrielse. Dette viser at alt er mulig hvis man tror nok. Ett ord: UBESKRIVELIG !!!
Arne Jørgen Løvland
04.06.2026
Det har vært en lang vei å gå, stort sett ned i dal etter dal etter dal. At vi i dag har fått sitte på med en gondol til toppen, er rett og slett befriende herlig. Takk til Dag Rune Flåten og alle oss andre som har gått inn med økonomiske midler gang etter gang. Jada, jeg har tvilt, men alltid endt opp med å stå på sammen med Flåten. Takk til han og alle dere andre som har støtta saken. Gratulerer med dagen!
Skriv en kommentar